Skriftleg spørsmål fra Eirik Sivertsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:468 (2020-2021)
Innlevert: 16.11.2020
Sendt: 16.11.2020
Svart på: 23.11.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Eirik Sivertsen (A)

Spørsmål

Eirik Sivertsen (A): I svar på spørsmål fra representanten Støre den 21.06.2019 varsler statsministeren at eldre- og folkehelseministeren vil be mattilsynet om en kartlegging av situasjonen på drikkevannsområdet i alle landets kommuner og vurdere å sette i gang et arbeid for å gjennomgå rapporteringssystemet på drikkevannsområdet.
Hva viser Mattilsynets kartlegging at situasjonen på drikkevannsområdet er (på kommunenivå og mattilsynet vurderinger), og vil man gå gjennom rapporteringssystemet på drikkevannsområdet?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Kartleggingen av situasjonen på drikkevannsområdet som statsministeren omtalte i sitt svar til representanten Støre, ble levert fra Mattilsynet i form av en rapport i oktober 2019. Rapporten bygger på data som vannverkseierne rapporterer til Mattilsynet. I tillegg ble det sendt ut en spørreundersøkelse til alle landets kommuner. Rapporten ble publisert på Mattilsynets nettsider 4.11.2019.
Mattilsynets vurdering i rapporten kan oppsummeres slik: Drikkevannet i Norge er generelt trygt, men Mattilsynet er bekymret for fremtiden. Uten et vedvarende fokus på å opprettholde høy drikkevannskvalitet, kan situasjonen forverres. Mattilsynet anbefaler derfor følgende områder for å sikre alle nok og trygt drikkevann i fremtiden:

• Økt fokus på utbedring og oppgradering av distribusjonssystemet for drikkevann. Det er viktig at arbeidet er tilpasset lokale forhold, men generelt må mange øke innsatsen for å redusere lekkasjeandelen.
• Beredskapen må styrkes. Herunder må leveringssikkerheten bedres. Vannverkseierne må også utarbeide robuste og oppdaterte beredskapsplaner, og øve på disse.
• En nasjonal oversikt over hensynssoner for drikkevannskilder mangler, og bør utarbeides. Løsningen for innrapportering av data fra vannverkseierne bør også moderniseres. Allmenheten må kunne få enkel tilgang til disse kildene.

Som det fremgår, er hovedutfordringen fortsatt det store vedlikeholdsetterslepet på ledningsnettet, der omlag 30 % av drikkevannet forsvinner i lekkasje. Dette var allerede godt kjent da regjeringen fastsatt Nasjonale mål for vann og helse i 2014. Jeg har fulgt dette opp med å fornye drikkevannsforskriften der det fra 2017 ble stilt konkrete krav til drift og vedlikehold av ledningsnettet. Vannverkseierne plikter å utarbeide en plan for hvordan distribusjonssystemet skal vedlikeholdes og fornyes, og påse at denne planen er oppdatert og følges. Mattilsynet har utarbeidet veiledning til forskriften og i 2020 og 2021 fører Mattilsynet tilsyn med vannverkenes oppfølging av disse bestemmelsene. I drikkevannsforskriften som trådte i kraft i 2017, er det også strengere krav til forebyggende sikring og beredskap herunder krav om at vannverkene skal gjennomføre øvelser.
Våren 2020 gikk Mattilsynet ut til alle kommuner og ba dem registrere hensynssoner for drikkevann. Løsningen er utarbeidet i samarbeid med Miljødirektoratet og inngår også som en del av etatenes arbeid etter vannforskriften. Arbeidet med å innhente informasjon pågår.
Eventuell modernisering av rapporteringsløsningen fra vannverkseierne er til vurdering.
Jeg er glad for at Mattilsynets hovedkonklusjon er at drikkevannet i Norge generelt sett er trygt. Det er kommunene som i all hovedsak eier og drifter vannforsyningen i Norge. Det er derfor viktig at kommunene som vannverkseiere følger opp slik at vi kan opprettholde trygg vannforsyning i hele landet også fremover.