Skriftleg spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:488 (2020-2021)
Innlevert: 18.11.2020
Sendt: 18.11.2020
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Svart på: 25.11.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Hva gjør regjeringen for å sikre at Husbankens investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem benyttes i samsvar med nasjonale politiske målsetninger, lovverket og våre internasjonale forpliktelser?

Grunngiving

I et leserinnlegg i Trønderavisa den 3. november i år, skriver en far om sønnen sin som har en utviklingshemning og ble tvangsflyttet fra bofellesskapet hvor han hadde bodd i mange år. Kommunen vedtok å flytte ham til et omsorgssenter med 64 beboere. Husleieloven gir leietakere rettsikkerhet og skiller ikke mellom diagnoser, men mennesker med utviklingshemming tvangsflyttes uten at husleielovens bestemmelser følges. I følge Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er det langt i fra uvanlig at verken lovverket, politiske målsetninger eller internasjonale forpliktelser følges.
Forholdene er ikke bedre når det gjelder barn. I Fredrikstad planlegges f.eks. å omgjøre en tidligere institusjon til en stor avlastningsbolig. Likestillings- og diskrimineringsombudet har protestert mot planene, tilsynelatende uten effekt. I Statens helsetilsyns veileder for nasjonalt tilsyn med barneboliger og avlastningsboliger for barn, kan en f.eks. lese:

«Formålet er videre å bidra til gode oppvekstvilkår med mulighet for å bevare integriteten og utvikle selvstendighet. I retningslinjene heter det videre blant annet at ”boligene bør være mest mulig lik et vanlig hjem, med nødvendig tilpasning til barna som skal være der”. Boligene bør ligge gunstig til for skole, fritidsaktiviteter og lekeareal. Boligene bør være eneboliger, rekkehus eller leiligheter i den vanlige boligmassen med tilknyttede utearealer. Det bør ikke etableres boliger hvor flere enn fire barn bor, og det bør ikke være avlastningsplasser der barn bor fast. De som bor sammen bør i størst mulig utstrekning passe sammen i alder, interesser og behov.»

Det finnes mange barne- og avlastningsboliger både for 10, 20 og 30 barn som bryter samtlige av føringene. I flere tilfeller må den vare treåringen bo sammen med den utagerende 17 åringen og en må iverksette skjermingstiltak. En bør stille spørsmål med både det etiske og lovmessige grunnlaget for å gi barn med store funksjonsnedsettelser slike oppvekstmiljø. Det er vanskelig å se at forholdene er til barnets beste. FNs funksjonshemmedekomite, vil nok også hevde at det er i strid med funksjonshemmedekonvensjonen (CRPD) når statlige midler benyttes til segregering og institusjonalisering.
Situasjonen er ikke ny. Forskerne Hege Lundeby og Jan Tøssebro dokumenterte tendensen allerede i 2002. Siden den gang har regjering og Storting gjentatte ganger fastslått at målsetningene for i politikken overfor mennesker med utviklingshemming ligger fast. I rundt 20 år, har utviklingen gått i motsatt retning av målsetningene på feltet. Utviklingen i feil retning har vært stimulert av mange milliarder kroner i statlige tilskudd og gunstige finansieringsordninger. Mange vil nok mene at Staten har et overordnet ansvar både for rettsikkerheten og boligpolitikken. Det er uansett tvilsom praksis når statlige midler benyttes i prosjekter som er i strid med statlige målsetninger, lovverket og våre internasjonale forpliktelser.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg må innledningsvis understreke at jeg er svært opptatt av at alle som trenger det får forsvarlige og gode bo- og tjenestetilbud. I regjeringens nasjonale strategi for boligsosialt arbeid Bolig for velferd (2014–2020), står det at flest mulig skal bo i eget hjem og motta tjenester der. Dersom det er behov for bistand fra kommunen til å skaffe bolig, er det et mål at alle skal kunne bo i ordinære bomiljøer og ha like muligheter til å leve selvstendige og aktive liv. Strategien viser til at boliger som bygges med statlige tilskudd ikke skal ha institusjonslignende preg og at antall boenheter ikke skal være for stort. Boenhetene bør plasseres i ordinære bomiljøer, noe som er et viktig premiss for inkludering og deltakelse i samfunnet. Det er et kommunalt ansvar å sørge for forsvarlige og gode helse- og omsorgstjenester til personer som har behov for dette. I tillegg til å ha det overordnede ansvaret for at de kommunale tjenestene ytes i tråd med lov, har kommunen også finansieringsansvaret for tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Når det gjelder finansiering av bygninger og boliger kan kommunen finansiere dette selv eller for eksempel søke om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser fra Husbanken.

Flere av vurderingsmomentene representanten viser til er blant annet innarbeidet i føringene for investeringstilskuddet. Regelverket for investeringstilskuddet er utformet med sikte på å harmonisere med nasjonale politiske målsetninger, internasjonale forpliktelser og berørte lovverk. Både i retningslinjen og veiledere fremmer normalisering og integrering som grunnleggende prinsipper for utforming og lokalisering av omsorgsbygg. I Husbankens veileder for lokalisering og utforming av omsorgsbygg fremgår det at FN-konvensjonen og barnekonvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne skal ligge til grunn for vurderinger og løsninger som velges. I samme veileder følger også klare anbefalinger om at det etableres små bogrupper, og hvordan private rom, fellesareal og uteområder bør utformes. Husbanken oppfordrer kommunene til tidlig dialog om hvordan de overordnede føringene ivaretas i de konkrete prosjektene. Som en del av forvaltningen av tilskuddet er det utviklet et dialogverktøy. I dialogverktøyet må kommunen fylle inn opplysninger som samlet gir et grunnlag for å vurdere om prinsipper om normalisering og integrering blir ivaretatt i prosjektet. Blant momentene kommunen må utdype i søknadsprosessen, er om kommunen har et differensiert botilbud til målgruppen og legger til rette for valgmuligheter og brukermedvirkning.

Helse- og omsorgsdepartementet følger utviklingen i investeringstilskuddet nøye og har jevnlige møter med Husbanken som del av styringsdialogen.