Skriftleg spørsmål fra Terje Aasland (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:487 (2020-2021)
Innlevert: 18.11.2020
Sendt: 18.11.2020
Svart på: 25.11.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): Er det i dag tillatt å bedrive hotellvirksomhet i norske havner fra skip, og på denne måten å kunne omgå norske lover, herunder bl.a. kravet til norske lønns- og arbeidsvilkår?

Grunngiving

I slutten av august leide Hurtigruten det NIS-registrerte fartøyet Fridtjof Nansen ut som hotellskip i Hellesylt i forbindelse med en filminnspilling. Et stort antall personer fra tredjeland ble brukt som arbeidstakere på skipet. Tredjelandsborgere på NIS-skip, og skip med bekvemmelighetsflagg, har lønns- og arbeidsvilkår som ligger langt under det som ellers er vanlig i Norge.
Norsk Sjømannsforbund og Fellesforbundet anmeldte Hurtigruten for brudd på utlendingsloven for bruken av personer fra tredjeland. Det var ikke var søkt om oppholdstillatelse. Politiet valgte av såkalte «allmennpreventive hensyn» å henlegge saken, men har i media kommunisert at denne virksomheten var brudd på norsk lov. Forbundene har påklaget denne henleggelsen til statsadvokaten.
Hurtigruten har i norske medier tolket denne henleggelsen som en bekreftelse på at deres virksomhet var i tråd med dagens lovgivning. Resultatet er dessverre uklarhet knyttet til rettstilstanden på gjeldende område.
En konsekvens dersom det er uklarhet er at flere redere med skip av ulike flagg kan tenkes å operere med hotellvirksomhet i norske havner fra skip. En virksomhet som vil stå i direkte konkurranse med næringsvirksomhet på land. Dette vil potensielt kunne undergrave det norske arbeidsmarkedet, i tillegg til å undergrave seriøse næringsdrivende langs hele kysten.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: I utgangspunktet er det ingenting som forbyr skip å drive hotellvirksomhet i norske havner. Herunder har utenlandske skip markedsadgang og anledning til å drive næringsvirksomhet i Norge. Jeg har imidlertid vært tydelig på at NIS-registrerte skip ikke tillates å drive hotellvirksomhet i norsk havn, pga. fartsområdebegrensningene.
Avgjørende for hvilke arbeidsmiljøregler som gjelder, er om det å drive hotellvirksomhet fra skip anses som maritim virksomhet eller landbasert virksomhet. Denne grensen trekkes opp ved at arbeidsmiljøloven § 1-2 (2) unntar "sjøfart" fra loven, og på den måten ikke gjelder for maritim virksomhet.
For skip som driver permanent hotellvirksomhet i havn, og for eksempel slik at gjester kan sjekke inn og ut som på et vanlig hotell, er det nokså klart at skipet er gitt en ny anvendelse som ikke lenger er å anse som sjøfart. Følgelig vil her arbeidsmiljølovens regler gjelde, og de alminnelige reglene om oppholdstillatelse.
Derimot vil skip som kun i kortere perioder ligger i havn med passasjerer, eller som ligger i havn i forbindelse med cruiseseilas, være naturlig å anse som sjøfart. For slike tilfeller gjelder det maritime regelverket. Det betyr at arbeidstakere på NOR-registrerte skip vil være underlagt skipsarbeidsloven, og norske lønns- og arbeidsvilkår, mens arbeidstakere på utenlandske skip vil være underlagt flaggstatens regler. For arbeidstakere på utenlandske skip vil det kun kreves oppholdstillatelse dersom skipet har regulær virksomhet mellom norske havner.
Det partssammensatte maritime utvalget som ble nedsatt i august, etter anmodning fra Stortinget, skal blant annet vurdere om det bør innføres et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på utenlandske skip som driver virksomhet i norske farvann.