Skriftleg spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1036 (2020-2021)
Innlevert: 22.01.2021
Sendt: 25.01.2021
Svart på: 01.02.2021 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Når ble Forsvarsdepartementet kjent med opplysningene om at feilretting av F-35 har stagnert, og om de høye estimatene på driftskostnader som ligger til grunn for avtroppende innkjøpssjef for det amerikanske luftforsvarets uttalelser om at kostnadene nå er så høye at USA må vurdere å kjøpe færre F-35, og hvilke konsekvenser har disse opplysningene for Norge?

Grunngiving

Til Breaking Defence 14. januar oppgir avtroppende innkjøpssjef i det amerikanske luftforsvaret at kostnadene per flytime og levetidskostnadene for F-35 har blitt så høye at han mener forsvaret må vurdere å kutte kraftig i antall F-35 og heller oppskalere programmet for å skape et fly som kan erstatte F-35.
Samtidig sier avtroppende innkjøpssjef i det amerikanske forsvarsdepartementet til Defense News 21.1 at oppretting av feil går alt for sakte og har stagnert slik at F-35 ikke klarer å oppnå nødvendige krav.
På spørsmål fra Rødt om problemene med vedlikehold, infrastruktur og støttefunksjoner for F-35 som ble påpekt i den amerikanske riksrevisjonens offentlig tilgjengelige rapport om kampflyet, som regjeringen valgte å hemmeligholde, forsikret forsvarsministeren 27.5.2020 at:

«Alle problemene påpekt i rapportene som Riksrevisjonen hadde tilgang til under sin undersøkelse er enten løst, eller i prosess med å løses.»

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: eg viser til brev fra Stortingets president av 25. jan 2021 med spørsmål fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om når Forsvarsdepartementet ble kjent med opplysningene om at feilretting av F-35 har stagnert, og om de høye estimatene på driftskostnader som ligger til grunn for avtroppende innkjøpssjef for det amerikanske luftforsvarets uttalelser om at kostnadene nå er så høye at USA må vurdere å kjøpe færre F-35, og hvilke konsekvenser disse opplysningene har for Norge.
Reparasjon og feilrettingsratene på F-35 er ikke redusert, men er økt gjennom de siste årene i den hensikt å øke flytilgjengelighet. Forsvaret har helt siden de første flyene landet på Ørlandet, overvåket flytilgjengelighet, som måles med måltallene «operativ tilgjengelig» og «full operativ tilgjengelighet». Fra det flernasjonale programmets side har det frem til nå vært fokusert på måltallet «operativ tilgjengelighet», som betyr at flyet kan løse minst en av de oppgaver det er designet for, men ikke nødvendigvis alle. Med andre ord en «delvis operativ tilgjengelighet». For partnerskapet ligger den operative tilgjengeligheten nå på om lag 70 prosent, som vurderes som bra nok, da den tidligere målsetningen på 80 prosent operativ tilgjengelighet har blitt vurdert til å være uforholdsmessig høy. Fra norsk side har vi vært mest opptatt av å måle «full operativ tilgjengelighet», som betyr at flyet kan løse alle sine oppgaver. Programmet retter nå nye tiltak inn mot å øke oppnåelsen av «full operativ tilgjengelighet», noe som også fremgår av intervjuet det refereres til i Defense News. Dreiningen mot å sette ressursene inn mot å øke måltallet for «full operativ tilgjengelighet» er positiv for Norge som er en liten nasjon med få fly.
Det er kjent at driftskostnadene for F-35 på nåværende tidspunkt er høyere enn det de vil være når driftsløsningen er moden og driften optimalisert. Dette har vært et viktig tema i partnerskapet det siste året. Det er etablert en konkret og realistisk plan med tiltak som vil bringe driftskostnadene ned på tilsvarende nivå som F-16 har i dag innen 2025. Dette er tiltak som skal effektivisere logistikken samt redusere de løpende driftskostnadene for flysystemet F-35. Vi jobber i tillegg med nasjonale tiltak for å effektivisere driften ytterligere i Norge.
Viktigheten av de kostnadsreduserende tiltakene i programmet deles av alle partnerne. USA har ikke til hensikt å anskaffe færre F-35 enn det planlegges med pr. i dag, men de er klare på at dette forutsetter at tiltakene som skal redusere driftskostnadene gir ønsket effekt, noe vi har grunn til å tro at de vil.
Utsagnet om at problemene påpekt i rapportene som Riksrevisjonen hadde tilgang til under sin undersøkelse enten er løst, eller i prosess med å løses, står dermed ved lag.