Skriftleg spørsmål fra Arild Grande (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1125 (2020-2021)
Innlevert: 29.01.2021
Sendt: 01.02.2021
Svart på: 05.02.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): Medfører disse påstandene riktighet, og i så fall hvorfor har ikke regjeringen sørget for at de nødvendige hjemler er gitt?

Grunngiving

Undertegnede er gjort kjent med påstander om at politiet skal ha fått beskjed om at de ikke har hjemmel til å være med på tverretatlige kontroller i regi av a-krimsentrene, og at de derfor har trukket ut alle operative enheter fra alle tverretatlige kontroller. Det blir også opplyst at tolletaten har trukket seg ut av det operative arbeidet.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Politidirektoratet har opplyst at Økokrim har utredet politiets hjemmelsgrunnlag i a-krimsamarbeidet for å tydeliggjøre hva politiet har hjemmel til i operative kontroller i samarbeid med andre etater. Utredningen er under oppfølging i Politidirektoratet. Etatenes hjemmelsbruk har vært et gjennomgangstema siden a-krimsamarbeidets oppstart, og utredningen har bidratt til å ta ned usikkerhet som eksisterte rundt politiets hjemmelsgrunnlag. Politidistriktene har fått føringer om å følge anbefalingene i Økokrims utredning, men i praksis er det ikke nødvendigvis behov for store endringer for politiet sammenlignet med tidligere når det gjelder deltakelse og tilstedeværelse ved a-krimsentrene.
Politidirektoratet har opplyst at korona-situasjonen er hovedårsaken til at a-krimsentrenes utekontroller er redusert noe. Som eksempel ble tverretatlige utekontroller ved a-krimsenteret i Oslo halvert i 2020 sammenlignet med året før. Videre er det ved flere a-krimsentre kun mulig med digital samhandling under pandemien. Politiet ser at enkelte kriminelle arbeidslivskriminelle aktører utnytter handlingsrommet som har oppstått i kjølvannet av smittevernstiltak og økonomiske støtteordninger og har forsøkt å dreie innsatsen i etatslinjen mot dette.
Isolert sett innebærer dette en dreining i retning av økt innsats mot arbeidslivskriminalitet og misbruk av støtteordningene.
Fra Finansdepartementet har jeg fått opplyst følgende:

«Tolletaten er en aktiv deltaker i a-krimsamarbeidet, og prioriterer dette arbeidet høyt. Tolletaten samarbeider med sentrene mot arbeidslivskriminalitet, der Skatteetaten, Politiet, Arbeidstilsynet og Nav er faste deltakere. For målrettet innsats mot arbeidslivskriminalitet er det viktig med en risikobasert tilnærming i kontrollvirksomheten og konkrete vurderinger av hvilke arbeidsmetoder som gir effektiv utnyttelse av de samlede ressursene. Tolletatens tilstedeværelse eller deltakelse i konkrete kontroller ved a-krimsentrene kan derfor variere fra sak til sak og fra område til område, blant annet basert på om kontrollene angår Tolletatens fagområder. Utover dette samarbeider Tolletaten også med bl.a. Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) og har etablert et samarbeid med Økokrim om valutautførsel, også utover arbeidet i a-krimsentrene.
Tolletaten har forsterket samarbeidet med andre kontrolletater som Skatteetaten og politiet siden første strategi mot arbeidslivskriminalitet ble lagt frem i 2015. Den fjerde strategi mot arbeidslivskriminalitet blir lagt frem 8. februar 2021 og Tolletatens innsats for å bekjempe arbeidslivskriminalitet fortsetter.»