Skriftleg spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1136 (2020-2021)
Innlevert: 31.01.2021
Sendt: 01.02.2021
Svart på: 08.02.2021 av kultur- og likestillingsminister Abid Raja

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Det er viktig for mediemangfoldet vårt å sikre journalistikk på nisjeområder.
Bør da slike mediebedrifter uten annen støtte fra staten, likestilles med andre bedrifter ved søknader til Innovasjon Norges Grønne Plattform - eller kan tilsvarende "Grønne plattform» etableres hos Medietilsynet men uten å diskriminere eksempelvis fagmedier fra innovasjonsordninger, og bør nyetablerte mediebedrifter som ikke mottar noen offentlig støtte kunne få tilgang til likviditetslån hos Innovasjon Norge eller Statens Medietilsyn i oppstartsfasen?

Grunngiving

Koronatiden rammer samfunnet hardt. Til tross for harde tider finnes det også gründerbedrifter innen mediesektoren som etableres og hvor det skapes nye arbeidsplasser, som Biogassbransjen.no og Cnytt.no
Disse og flere andre nyetablerte mediebedrifter faller mellom/utenfor de støttetiltakene som er innført - både de som gjelder korona-krisen og de som allment gjelder for gründerbedrifter.
Det kan her nevnes at eksempelvis Innovasjon Norges Grønne plattform har ekskludert digitale mediebedrifter som søkere mens offentlige og private virksomheter har blitt definert som søker-gode på relativt like søknader og konsepter.

Abid Raja (V)

Svar

Abid Raja: Grønn plattform ble lansert som en del av regjeringens tiltakspakke for grønn omstilling, og skal gi bedrifter med grønne prosjekter en felles inngang til det næringsrettede virkemiddelapparatet. Plattformen bygger på eksisterende ordninger i Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva. Det er også etablert et samarbeid med Enova.
Tiltaket skal fremme omstilling ved å gi støtte til prosjekter gjennom flere stadier, fra grunnleggende forskning til innovasjon og kommersialisering. Det er totalt satt av 1 mrd. kroner fordelt over tre år til Grønn plattform. I 2021 er bevilgningen til Grønn plattform 333 mill. kroner. Midlene under Grønn plattform lyses ut i to trinn. Den 4. november ble det lyst ut forprosjekter med frist 6. januar 2021. Hovedutlysningen vil finne sted til våren. I utlysningen av forprosjekter var det ingen avgrensning knyttet til bransje eller teknologiområde.
Grønn plattform er en del av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Virkemiddelapparatet og FoU-virkemidlene skal bidra til å realisere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. Det legges derfor stor vekt på prosjektets innovasjonshøyde i søknadsbehandlingen under den enkelte ordning. Grønn plattform er ikke en ny ordning, men bygger på eksisterende ordninger i virkemiddelapparatet. Prosjektsøknader vurderes i henhold til kriteriene og vilkårene som gjelder under de eksisterende ordningene.
Oppstartslån fra Innovasjon Norge er en ordning for kommersialisering av oppstartprosjekter med lavere teknisk risiko eller prosjekter som raskt trenger mye kapital for å styrke veksten og internasjonaliseringen av selskapet. Ordningene gjelder bedrifter i hele landet og alle bransjer.
Etablering av nye støttetiltak hos Medietilsynet må vurderes i lys av Meld. St. 17 (2018-2019) Mangfald og armlengds avstand – Mediepolitikk for ei ny tid (mediestøttemeldingene). Stortingets flertall sluttet seg til regjeringens forslag ved behandlingen av Meld. St. 17 (2018-2019), jf. Innst. 365 S (2018-2019). I mediestøttemeldingen presenteres de overordnede målene for mediestøtten. Mediemangfold er et sentralt mål for regjeringens mediepolitikk og en forutsetning for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati. Som varslet i mediestøttemeldingen bør mediestøtten fremheve lokalmedier siden lokalmediene er viktige for lokaldemokratiet og fordi de har et stort behov for innovasjon og digital omstilling. Mediestøtten har derfor som mål å legge til rette for lokale medium i hele landet og unngå hvite flekker geografisk. Det er videre et overordnet mål at mediestøtten skal legge til rette for samfunnsviktig og undersøkende journalistikk, og redusere tematiske hvite flekker.
Lov om økonomisk støtte til mediene (mediestøtteloven), som trådte i kraft 1. januar 2021, har som formål å legge til rette for et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier over hele landet ved å bidra til forutsigbare økonomiske rammer for medienes virksomhet og en styrket uavhengighet i forvaltningen av mediestøtten. I tilknytning til vedtaket om fireårig styringssignal for mediestøtten, jf. mediestøtteloven § 3, har Medietilsynet, som forvalter tilskuddsordningene for den direkte mediestøtten, fått i oppdrag å gjennomgå de mediepolitiske virkemidlene og vurdere om det er behov for å gjøre justeringer. En del av oppfølgingen innebærer å systematisk følge med på utviklingen i mediemangfoldet gjennom Medietilsynets nye mediemangfoldsregnskap, der Medietilsynet kartlegger og følger utviklingen langs tre mediemangfoldsdimensjoner: avsender, bruk og innhold. Medietilsynet publiserte en rapport for avsendermangfold i februar i fjor og en rapport på bruksmangfold i januar i år. Medietilsynets første statusrapport om innholdsmangfold, som inkluderer en kartlegging av tematiske hvite flekker, blir publisert senere i år.
Regjeringen er opptatt av mediepolitiske virkemidler skal virke tilfredsstillende i henhold til å realisere de mediepolitiske målene. Hvorvidt nye støtteordninger kan etableres hos Medietilsynet må inngå i den helhetlige gjennomgangen av mediepolitikken og de mediepolitiske virkemidlene.