Skriftleg spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1234 (2020-2021)
Innlevert: 05.02.2021
Sendt: 08.02.2021
Svart på: 18.02.2021 av utviklingsminister Dag-Inge Ulstein

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Er det riktig at Norge har blokkert en beslutning om vaksineforskning og bistand i OECD og argumentert for at en større andel av støtten til vaksineforskning skal regnes som bistand, hva var i så fall regjeringens begrunnelse for dette, og hvordan rimer dette med regjeringens tidligere kommunikasjon om vaksineutvikling som et globalt fellesgode?

Grunngiving

26. januar rapporterte tidsskriftet Development Today at Norge og Storbritannia blokkerer en enighet i OECD/DAC om hvor mye av støtten til vaksineforskning gjennom CEPI som skal regnes som bistand.
OECD har foreslått at noe over halvparten av midlene som brukes på vaksineforskning skal telles som bistand. Medlemslandene kom ikke til enighet fordi Norge og Storbritannia vil ta mer av bistandspengene til dette, ifølge tidsskriftet.
I et innlegg i Development Today 29. januar skriver statssekretær Aksel Jakobsen at dette ikke er riktig, men at «flere land, Norge inkludert, har tatt opp enkelte punkter som vi mener bør ses på nøyere» før OECD konkluderer. Jakobsen går i liten grad inn på hva den norske kritikken dreier seg om. Det er derfor fremdeles et åpent spørsmål hva Norge har kommunisert til OECD, og hvilken holdning regjeringen har til spørsmålet organisasjonen nå tar stilling til.
Det er i denne sammenheng verdt å minne om at statsråden tidligere har vært svært tydelig på at vaksineutvikling er å anse som et globalt fellesgode.

Dag-Inge Ulstein (KrF)

Svar

Dag-Inge Ulstein: OECDs medlemsland har ikke vært forelagt noen beslutning om vaksineforskning og bistand. Det er altså ikke riktig at Norge har blokkert en slik beslutning.
OECDs utviklingsdirektorat ivaretar funksjonen som sekretariat for organisasjonens utviklingskomité (DAC). På grunnlag av gjeldende regelverk, er sekretariatet ansvarlig for å veilede medlemslandene i spørsmål om hva som kan godkjennes som offisiell bistand (ODA).
Norge følger utviklingskomitéens direktiver for rapportering av offisiell bistand. Ifølge rapporteringsdirektivene er tilskudd til forskning og utvikling kun å regne som bistand dersom slike tilskudd spesifikt har som formål å fremme økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland.
CEPIs kjernevirksomhet er forskning og utvikling av vaksiner mot sykdommer som særlig rammer utviklingsland. De årlige kjernebidragene til CEPI har derfor i sin helhet blitt godkjent som bistand. Når det gjelder CEPIs innsats for utvikling av vaksiner mot Covid-19, som gis som øremerkede bidrag, kommer disse også utviklede land til gode. Med utgangspunkt i CEPIs formål om rettferdig fordeling av vaksiner, har DACs sekretariat åpnet opp for at deler av tilskuddene til forskning og utvikling av vaksiner mot covid-19 gjennom CEPI skal kunne regnes som bistand, selv om forskning og utvikling av vaksiner mot sykdommer som rammer globalt i utgangspunktet sees som et globalt fellesgode.
DACs sekretariat har tatt utgangspunkt i måltallet for vaksinesamarbeidet Covax (som består av CEPI, Vaksinealliansen Gavi og Verdens helseorganisasjon) om at 950 millioner vaksinedoser av til sammen to milliarder doser skal gå til utviklingsland. Videre er det satt av hundre millioner doser til et beredskapslager, som i hovedsak antas vil gå til utviklingsland. Avrundet utgjør dette 53 prosent til utviklingsland.
Sekretariatets vurderinger er blitt lagt fram for medlemmene til diskusjon i DACs arbeidsgruppe for bistandsstatistikk (WP-STAT). WP-STAT er en ekspertgruppe som konsulteres i denne typen spørsmål, men som ikke tar beslutninger om å endre regelverket om hva som kan eller ikke kan defineres som offisiell bistand.
Norge har i diskusjonene i DACs arbeidsgruppe for bistandsstatistikk (WP-STAT) lagt vekt på at CEPIs covid-19-innsats er rettet mot rettferdig fordeling av vaksiner, og at dette kan være grunn til å vurdere tilskuddenes bistands-andel til å være høyere enn den forholdsmessige andelen av vaksiner til utviklingsland skulle tilsi. Vi har videre stilt spørsmål ved beregningsmetoden bak ODA-andelen, blant annet om utviklingsland på DACs liste over ODA-godkjente land som finansierer vaksinene fra Covax selv, i større grad kan inkluderes i beregningsgrunnlaget.
Etter en samlet vurdering av tilgjengelig informasjon og innspill fra medlemsland, vil sekretariatet på grunnlag av gjeldende regelverk fastslå hvor stor andel av støtten til CEPIs innsats for utvikling av Covid 19-vaksiner som kan rapporteres som ODA for 2020. Dette vil legges ut i oppdaterte retningslinjer fra OECD for rapportering om covid-19-relaterte bistandsprosjekter (http://www.oecd.org/dac/financing-sustainable-development/ODA-eligibility_%20of_COVID-19_related_activities_final.pdf).
Norge vil følge retningslinjene fra DACs sekretariat når vi rapporterer til OECD om tilskudd til CEPI for 2020.