Svar
Abid Raja: Vi ser at koronapandemien rammet skjevt, og at personer med funksjonsnedsettelse blir særlig hardt rammet. Det er satt i verk inngripende tiltak for å hindre spredningen av koronaviruset. Mange personer med funksjonsnedsettelse har i perioder opplevd reduserte tjenester eller at tilbud om praktisk bistand, spesialundervisning, dagtilbud og avlastningstilbud endres eller faller helt bort. Barn som trenger hjelp fra hjelpetjenester og deres pårørende har vært ekstra utsatt under koronautbruddet fordi barnehager, skoler og andre tjenestetilbud kan ha vært eller er redusert. Regjeringen overvåker situasjonen nøye, samtidig som vi setter inn tiltak for å ivareta særlig sårbare og utsatte grupper.
Regjeringen har lovet å kompensere for kommunenes koronautgifter. Det har vi gjort siden 12. mars 2020, og det skal vi fortsette å gjøre. I løpet av 2020 innførte regjeringen flere tiltak for å hjelpe sårbare grupper, og vi styrket innsatsen også i 2021. Samlet ble det som følge av pandemien iverksatt målrettede tiltak på om lag 1,5 mrd. kroner, og overføringene til kommunene ble økt med nesten 19 mrd. kroner, begrunnet blant annet med innsats for sårbare grupper. Regjeringen har gjennom disse ulike tiltakspakkene bidratt til at barn og unge kan ta igjen tapt progresjon på skolen, og styrket hjelpetelefoner hvor de som trenger noen å snakke med kan henvende seg. I tillegg har vi styrket frivillige organisasjoners muligheter til å drive sosiale aktiviteter for barn og unge.
Stortinget har bevilget flere særskilte midler rettet mot utsatte grupper. I tillegg til generelle styrkinger av kommuneøkonomien og sykehusene, er dette noen av de viktigste innsatsene for sårbare barn og unge:
- Det er i 2021 bevilget 100 mill. kroner til styrking av kommunenes rammetilskudd til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Midlene skal gå til habiliterings- og avlastningstilbud.
- 29. januar 2021 ble det lagt frem en tiltakspakke for barn og unge, eldre og studenter med foreslåtte tiltak til over 2,2 milliarder kroner i 2021. Pakken innebærer blant annet 100 mill. kroner til å styrke BUP under pandemien, 10 mill. kroner til tilskuddsordning til barn og unge med behov for langvarig oppfølging og sammensatte tjenester, samt 100 millioner kroner for å videreføre og styrke kommunale lavterskeltilbud til personer med moderate og alvorlige rus- og psykiske helseproblemer under pandemien.
- I revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble det laget en tiltakspakke for sårbare barn og unge tilsvarende 400 mill. kroner for å ivareta tilbud til sårbare barn og unge. Tiltakspakken inneholdt blant annet 75 millioner kroner til kommunene til avlastningstiltak og aktivitetstiltak for barn og unge med behov for sammensatte tjenester. 75 millioner kroner ble bevilget til økt tilgjengelighet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
- Våren 2020 ble det bevilget 170 millioner kroner for at sårbare elever skulle kunne ta igjen tapt læring som følge av stengte skoler. I budsjettet for 2021 videreføres 160 millioner kroner til tilskuddsordningen. Gjennom behandlingen av Prop. 79 S (2020-2021) er det vedtatt 500 mill. kroner til nye og utvidede sommerskoletilbud for barn og unge for sommeren 2021, dette for å bidra til å ta igjen tapt progresjon.
Mange rapporterer at de opplever isolasjon og ensomhet under pandemien. Dette er noe regjeringen tar på alvor.
- Gjennom oppfølgingen av regjeringens strategi mot ensomhet er det etablert en ny tilskuddsordning. For 2021 er det bevilget 18,3 mill. kroner til tiltaket.
- 75 millioner kroner har gått til frivillige organisasjoner for å stimulere til å tenke nytt omkring aktivitet og fellesskap gjennom stiftelsen Dam. Tilskuddet er foreslått videreført på samme nivå i tillegg til statsbudsjettet for 2021.
- 10. november la regjeringen frem et tillegg til 2021-budsjettet på 158 mill. kroner, rettet mot sårbare grupper og mennesker som er rammet av ensomhet og isolasjon. Tiltakspakken skal avhjelpe psykisk og sosial belastning som følge av koronapandemien og smitteverntiltakene.
Vi ser at koronapandemien og smitteverntiltakene har gjort det vanskeligere for utsatte grupper i arbeidsmarkedet. Det gjør innsatsen for inkludering i arbeidslivet enda viktigere. Det er viktig at utsatte grupper ikke skyves lenger unna arbeidsmarkedet, men får den bistanden de trenger for å komme i jobb. Målsettingene i inkluderingsdugnaden ligger fast, og regjeringen intensiverer arbeidet. Innsatsen har blitt styrket, både gjennom budsjettet for 2021, og gjennom Prop. 79 S (2020-2021). I dette ligger blant annet betydelig økte ressurser til arbeidsmarkedstiltak og personell, og økt satsing på individuell jobbstøtte (IPS), blant annet et eget forsøk med IPS for unge. Unge er generelt en prioritert gruppe i NAVs tjenestetilbud.
Samtidig er regjeringen klar over at den ekstraordinære situasjonen som oppsto for ett år siden førte til lange saksbehandlingstider i NAV, og trolig også førte til at brukere opplevde kontakten med NAV som vanskeligere. Nedstengingen for et år siden la et stort press på NAV, blant annet fordi mange søknader om dagpenger som skulle behandles, samtidig som mange tok kontakt med NAV. Situasjonen i NAV er nå betydelig forbedret. Den høye ledigheten og de strenge smitteverntiltakene vi opplever nå, tilsier likevel at belastningen på NAV kommer til å være høy også i 2021.
Regjeringen har hele tiden vært tydelig på at barn og unge skal skjermes mest mulig. Vi har presisert i det midlertidige covid-19-regelverket at det bare kan gjøres tilpasninger i opplæring og tilrettelegging som følger av enkeltvedtak dersom det kan godtgjøres at det er nødvendig og forsvarlig. Barn og unge med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning har individuelle rettigheter etter barnehage- og opplæringsloven. Å holde barnehager og skoler i så nær normal drift som mulig har stor betydning for alle barn og unge, og er særlig viktig for sårbare barn og unge. Derfor har det vært en hovedprioritering for regjeringen under hele pandemien.
Regjeringen har tatt flere grep for å ivareta særlig sårbare barn og unge under koronapandemien. HOD og Helsedirektoratet har i anbefalinger gitt sterke føringer om at det skal foretas risikovurderinger før personell omdisponeres. Det er klare forventninger om at tjenester til sårbare barn og unge i størst mulig grad skal ha normal drift, og holdes åpne og være fysisk tilgjengelig så langt det er smittevernfaglig forsvarlig. Dette gjelder særlig helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helse- og omsorgsministeren har sammen med Kommunal- og moderniseringsministeren sendt brev til ordførerne hvor det understrekes at helsesykepleiere som hovedregel ikke må brukes i arbeidet med testing og smittesporing. Så langt det lar seg gjøre bør andre sykepleiere enn helsesykepleiere benyttes til vaksinering, slik at tjenester til barn og unge skjermes. Det er også gitt en sterk anbefaling til kommunene om å ha særlig oppmerksomhet på sårbare barn og familier med særskilte behov, ved å vurdere økt bruk av oppsøkende virksomhet overfor disse.
Bufdir har sendt ut et brev til kommunene via statsforvalterne hvor det fremgår hvilke tjenester de mener det er påkrevet er åpne og tilgjengelige for fysiske møter. Dette omfatter en rekke helsetjenester, avlastningstiltak, støttekontakt og tilbud om hjelp i hjemmet til familier med store omsorgsbehov. Samtidig har statsforvalterne gjennom hele pandemien hatt en tett og løpende dialog med kommunene, der de har lagt til grunn føringene om at endringer i tjenestene må basere seg på individuelle vurderinger, og at barn og unge skal skjermes. Statsforvalterne vurderer fortløpende om de skal føre tilsyn med virksomheter basert på den informasjonen de har om tjenestene og om risikoen for brukerne.
Statens helsetilsyn har gjennomført brukerundersøkelser der sårbare grupper har gitt tilbakemelding om konsekvenser av pandemien og håndteringen av den. Helsetilsynet har vært tydelig på forventninger til tjenesten, blant annet om individuell vurdering. Kommunene har et ansvar for å tilrettelegge og de skal sørge for at tjenester og tilbud til barn med funksjonsnedsettelse blir opprettholdt på en smittevernforsvarlig måte. Statens helsetilsyn har under pandemien hatt økt oppmerksomhet særlig på tjenestetilbudet til barn og unge, og det er naturlig at tilbudet til sårbare grupper forsetter å være i fokus.
Vi overvåker situasjonen nøye. I april 2020 nedsatte regjeringen en koordineringsgruppe på direktoratsnivå for å følge med på tjenestetilbudet til sårbare barn og unge under pandemien. Rapportene fra koordineringsgruppen har bidratt til å gi et viktig kunnskapsgrunnlag for regjeringen i håndteringen av pandemien. Gruppen har også kommet med anbefalinger til tiltak. Den gjennomgående anbefalingen fra gruppen er at det viktigste tiltaket for sårbare barn og unge er at det ordinære tjenestetilbudet er åpent og tilgjengelig så langt det er mulig og smittevernfaglig forsvarlig. Dette har regjeringen kommunisert tydelig til kommunene. Til nå har gruppen levert 12 rapporter, blant annet om status i tjenestene. Disse er løpende offentliggjort på regjeringen.no.
Koronapandemien påvirker likestillingen, og det er viktig for regjeringen å følge utviklingen. I april 2020 ga Kulturdepartementet Bufdir i oppdrag å kartlegge likestillingskonsekvensene som følge av korona. I mai 2020 ble det presisert at alle diskrimineringsgrunnlag skal inkluderes i kartleggingen. Vi har nå mer kunnskap om hvilke kortsiktige og langsiktige likestillingskonsekvenser pandemien har for personer med funksjonsnedsettelse og deres pårørende. For å følge opp rapportene har Kulturdepartementet bedt aktuelle fagdepartement om å følge opp dette innenfor sine områder. Derfor har Helse- og omsorgsdepartementet gitt Helsedirektoratet i oppdrag om å vurdere behovet for ytterligere målrettede tiltak innenfor helse- og omsorgsektoren for å ivareta personer med funksjonsnedsettelse i pandemien.
Dagens smittesituasjon er fortsatt uoversiktlig. Regjeringen overvåker situasjonen nøye, og setter inn tiltak for å ivareta særlig sårbare og utsatte grupper. Koronapandemien og konsekvenser for personer med funksjonsnedsettelse vil være hovedtema på årets rundebordskonferanse, der paraplyorganisasjonene for personer med funksjonsnedsettelse møter politisk ledelse i relevante sektordepartementer. Vi ønsker blant annet å drøfte hvordan handlingsplanen for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse kan oppdateres og videreutvikles i lys av dagens koronapandemi.