Skriftleg spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1711 (2020-2021)
Innlevert: 19.03.2021
Sendt: 19.03.2021
Rette vedkommende: Finansministeren
Svart på: 25.03.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang for å se hvordan man optimaliserer bruken av allerede utbygde kraftressurser og for fremtiden unngår at skattesystemet gjør det ulønnsomt å utnytte utbygde ressurser fullt ut?

Grunngiving

18. mars kunne NRK publisere en sak som viste at ved Eidsfossen i Gloppeelva kunne kraftverket ha forsynt 1500 husstander i kommunen med kortreist strøm, men av skattemessige hensyn kjører ikke kraftverket på fullt volum.
Dette er et paradoks i en tid der det snakkes om det grønne skiftet og behovet for storstilt elektrifisering, og konfliktene knyttet til utbygging av ny kraft er stor.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Kraftverk med generatorer som har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA (nedre grense), er i dag fritatt fra grunnrenteskatt. Etter forslag fra regjeringen ble den nedre grensen økt fra 5 500 til 10 000 kVA i 2015. Forslaget var en oppfølging av Sundvoldenerklæringen.
Fordelingen av historiske utbyggingssaker og konsesjonssøknader viser at aktørene tilpasser seg grensen for grunnrenteskatt ved å investere i lavere effekt enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. Tilpasningen skyldes at selskapet kan beholde en større andel av overskuddet ved å velge merkeytelse under nedre grense, ikke at grunnrenteskatten medfører at prosjektene blir ulønnsomme. Generelt vil prosjekter som er lønnsomme før grunnrenteskatt, også være lønnsomme for selskapene etter grunnrenteskatt.
Kraftskatteutvalget leverte sin innstilling 30. september 2019 i NOU 2019: 16. Utvalget var bedt om å særlig vurdere den nedre grensen for grunnrenteskatt. Herunder skulle utvalget vurdere alternative innretninger av nedre grense i grunnrenteskatten som fjerner terskelvirkningene.
Kraftskatteutvalget vurderte alternativer til dagens nedre grense, herunder bunnfradrag og gradert grunnrenteskatt, men disse alternativene ble ikke anbefalt av utvalget. Utvalget mente at det i utgangspunktet ikke er faglige grunner til at en nøytral grunnrenteskatt skal skille mellom små og store vannkraftverk. Utvalget viste videre til at den eneste måten å helt unngå uheldige skatteinsentiv, vil være å fjerne nedre grense. De mente at administrative hensyn likevel tilsier en nedre grense på 1 500 kVA, som også var nivået ved innføring av grunnrenteskatten i 1997. Regjeringen varslet imidlertid 20. desember 2019 at den vil videreføre den nedre grensen for grunnrenteskatt på 10 000 kVA.
Vi har vurdert vannkraftbeskatningen i flere omganger, og grunnrenteskatten er fra og med i år lagt om til en kontantstrømskatt. Etter forslag fra regjeringen er det fra 2021 åpnet for at kraftforetakene kan utgiftsføre nye investeringskostnader (i kraftverk med påstemplet merkeytelse på eller over 10 000 kVA) umiddelbart i grunnrenteskatten, og ikke over tid slik reglene var før. Det vil tilføre selskapene betydelig likviditet når de investerer, både i nye kraftverk og i oppgraderinger.