Skriftleg spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2007 (2020-2021)
Innlevert: 23.04.2021
Sendt: 23.04.2021
Svart på: 29.04.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Hva gjør statsråden på politisk nivå for å få fortgang i utbedringene av avgjørende viktig grensekryssende infrastruktur som jernbane og seilingsled til Halden?

Grunngiving

Viser til skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:1071 (2020-2021) og Dokument nr. 15:820 (2020-2021).
Halden og Østfold er porten mot Skandinavia og Europa for folk og en rekke eksportbedrifter.
Dessverre bærer infrastrukturløsningen disse er avhengig av å være neglisjert selv om E6 har fått en solid standardheving.
Jernbanen er fortsatt et prosjekt uten en god løsning i overskuelig framtid, og farledene til de viktige import- og eksporthavnene Halden og Borg trenger begge større tiltak.
Grensekryssende jernbane og utvidelse av farleden til Halden avhenger av tett dialog og samarbeid mellom Norge og Sverige.
Senkning av Svinesundtersklene for bedre seilingsled til Halden er avgjørende viktig for store eksportbedrifter som Nexans og Norske Skog Saugbrugs.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Jernbaneinfrastruktur inn til Halden

Østfoldbanen er Norges korteste forbindelse til Europa, og viktig for eksport og import. Mellom Osloområdet, Gøteborg og Sør-Sverige er andelen kombigods som fraktes på bane relativt liten, men prognosene viser vekst. Utviklingen det siste året har også vært positiv. CargoNet har blant annet økt antall ukentlige avganger mellom Trelleborg-Malmø-Alnabru fra 5-6 (tur/retur), og gjenopptatt en ukentlig avgang mellom Gøteborg Havn og Alnabru. Det kjøres også grensekryssende godstog (vognlast) mellom Italia og Rolvsøy (Hector Rail, ukentlig avgang) og mellom Gøteborg-Sarpsborg/Rolvsøy (Green Cargo, fem avganger i uken).
Selv om Østfoldbanen sør for Moss ikke er prioritert i først planperiode i NTP 2022-2033, vil grensekryssende person- og godstransport på bane nyte godt av allerede igangsatte tiltak i denne korridoren. Godstransporten på strekningen Oslo-Gøteborg vil få bedre plass og kortere framføringstid i takt med InterCity-utbyggingen. Ferdigstillelsen av Follobanen og dobbeltsporet på strekningen Sandbukta-Moss-Såstad er i så måte viktig også for den grensekryssende godstransporten i denne korridoren. Investeringen i det nye signalsystemet ERTMS vil også komme godstransporten til gode gjennom færre signalfeil og en mer effektiv trafikkstyring.
Analyser viser at det er lønnsomt å tilrettelegge for toglengder opptil 740 meter, som vil gi lengre tog og mer effektive transporter. En utbygging for standardtoglengden 740 meter betyr at dimensjonerende toglengde på norsk side korresponderer med toglengden i Sverige. Jernbanedirektoratet har løpende dialog med Trafikverket for å sikre at planene på de grensekryssende banene er avstemt mellom Norge og Sverige. Hvilke tiltak som konkret er aktuelle på norsk side avhenger av den videre Intercity-utbyggingen og utviklingen av persontogtilbudet i korridoren.
Når det gjelder strekningen Halden-Kornsjø i forlengelsen av ytre InterCity, ble det utarbeidet en forstudie for trasé av Jernbaneverket som del av den samordnede utredningen av Jernbaneverket og Trafikverket for strekningen Oslo-Gøteborg i 2016. Dagens bane Halden‐Kornsjø er 33,4 kilometer lang, mens de vurderte trasealternativene til Kornsjø i forstudien er mellom 28,9‐29,9 kilometer – med vesentlig kortere framføringstid, og bortfall av behov for hjelpelok i Tistedalsbakken. Utredningen har imidlertid ikke gått videre til KVU og samfunnsøkonomiske vurderinger.
I Nasjonal transportplan 2022 - 2033 tas det sikte på videre utvikling av jernbanen sør i Viken i andre planperiode. Det er viktig å påpeke at hensynet til gods ikke er det som utløser det største investeringsbehovet på Østfoldbanen.

Innseilingen til Halden (Iddefjorden)

Farvannsstiltaket som vurderes i innseilingen til Halden vil være viktig for fremkommelighet og sikkerhet i dette farvannet. Særlig gjelder dette for skipstrafikken knyttet til virksomhet ved Nexans Halden og Norske Skog Saugbrugs.
Det mulige prosjektet i innseilingen til Halden vil innebære inngrep både på norsk og svensk side av fjorden, og krever således tillatelse fra myndigheter på begge sider av grensen.
I en dialog fra 2016 mellom norske og svenske myndigheter, ble det fra svensk side konkludert med at den svenske regjeringen ikke vil instruere berørte svenske myndigheter om å inngå i et samarbeid om utredning av mulig farvannstiltak i Iddefjorden. Det ble videre lagt til grunn at saken må følge den ordinære planprosessen i Sverige, før den svenske regjeringen fatter endelig vedtak i tråd med regelverket.
Kystverket har på denne bakgrunn fått i oppdrag å gjennomføre de nødvendige undersøkelser og prosesser som er nødvendige for å få behandlet en tiltakssøknad på svensk side av grensen. Dette er en komplisert og tidkrevende prosess, som ventelig vil kunne ta 2 til 3 år. Vi er i løpende dialog med Kystverket om fremdrift og håndtering av saken.
Etaten har så langt gjennomført flere forundersøkelser og vært i prosess for å få avklart utredningskrav og undersøkelsesprogram med lokale svenske myndigheter, Länsstyrelsen i Västra Götalands län og Vattenmyndigheten for Västerhavet.
I den videre oppfølgingen av prosjektet skal Kystverket blant annet søke å etablere et samarbeid med Sjöfartsverket for å avklare (farvanns)rettigheter, som er nødvendige å få plass i den videre saksgangen på svensk side av grensen. Vi avventer nå Kystverkets arbeid med dette.
Jeg vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget etter at vi har fått på plass de nødvendige avklaringer med svenske myndigheter.