Skriftleg spørsmål fra Per Espen Stoknes (MDG) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2032 (2020-2021)
Innlevert: 26.04.2021
Sendt: 27.04.2021
Svart på: 03.05.2021 av olje- og energiminister Tina Bru

Per Espen Stoknes (MDG)

Spørsmål

Per Espen Stoknes (MDG): Storbritannia har nylig vedtatt et mål om 78 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2035. Landet har også ambisjoner om en installert kapasitet på 40 GW havvind innen 2030.
Hvilke konsekvenser mener statsråden det vil få for norsk gasseksport og arbeidsplasser i olje- og gassnæringen hvis Storbritannia lykkes med sine klima- og fornybarmål?

Grunngiving

Storbritannia satte seg nylig verdens kanskje mest ambisiøse klimamål, med 78 % kutt innen 2035. Statsminister Boris Johnson har også uttalt at innen ti år vil havvind forsyne alle britiske hjem med energi.
I 2020 gikk 24 prosent av norsk gasseksport til Storbritannia. Norsk gass brukes blant annet til oppvarming av boliger og til elektrisitetsproduksjon. Hvis Storbritannia lykkes med sine klima- og havvindmål, vil britisk etterspørsel etter norsk gass mest sannsynlig synke.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Gassmarkedene har over tid gått fra å være regionale til å bli globalt som følge av veksten i skipsbasert gasstransport i form av LNG. Utviklingen i den europeiske gassprisen påvirkes derfor i stor grad av globale forhold. Det globale gassforbruket har vokst 30 pst. de siste ti årene og dekker i dag 23 pst. av verdens energiforbruk.
Gass er en viktig del av Storbritannias energiforsyning ved at den dekker om lag 40 pst. av energibehovet. Rundt 1/3 av gassforbruket i Storbritannia brukes i dag i kraftsektoren og de resterende 2/3 brukes i industrien, næringsbygg og husholdningene. Om lag 9 av 10 hjem bruker gass til oppvarming og matlaging.
Storbritannia har de siste årene årlig hatt en nettoimport av gass på 35-40 mrd. Sm3 fra hele verden. I 2019 ble halvparten av gassbehovet dekket av import, mens den andre halvparten kom fra britisk sokkel. Britiske myndigheter venter en nedgang i egen gassproduksjonen på rundt 60 pst. mot 2035.
Fangst og lagring av CO2 og bruk av hydrogen er blant Storbritannias satsingsområder for å nå klimamålene. Dersom hydrogen produsert fra gass og med CO2-fangst og -lagring blir kommersielt attraktivt, vil dette utgjøre et nytt etterspørselssegment for gass.
Feltene på norsk sokkel står for om lag 3 pst. av verdens gassproduksjon. Det utgjør omtrent halvparten av Europas samlede produksjon og dekker mellom 20 og 25 pst. av gassbehovet. Norsk gasseksport er i dag på platå og forventes å ligge på dagens nivå frem mot 2030, for deretter gradvis å avta. Utviklingen i produksjonen fra 2030 vil i stor grad avhenge av hvor store gassressurser Norge lykkes i å påvise fremover. Jeg kan derfor ikke se at vår gass vil bli markedsbegrenset i overskuelig fremtid.
Mitt syn er at britene er klare på at gass vil spille en viktig rolle i Storbritannias energiforsyning fremover, men at gassforbruket på lang sikt bør være avkarbonisert. Fangst og lagring av CO2 og hydrogen kan i så måte representere en ny mulighet for norsk gass i et fremtidsperspektiv.
Det er i landets interesse at vi opprettholder et høyt nivå på gasseksporten fremover. Så lenge det er etterspørsel, kan Norge produsere gass effektivt og med lave utslipp. Vi forventer at aktivitetsnivået på lang sikt vil bli redusert på norsk sokkel, i takt med at ressursene tømmes ut.