Dokument nr. 15:2171 (2020-2021) Innlevert: 09.05.2021 Sendt: 10.05.2021 Svart på: 18.05.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): I sitt svar til representanten Myrli om Tinnosbanen den 01.07.2020 skriver statsrådene at hans departement skal ta stilling til fremtidige planer for Tinnosbanen i forbindelse med neste nasjonal transportplan. der kom det ingen ting om verdensarvobjektet Tinnosbanen, som bare forfaller mer og mer. Hvorfor står det ikke noe om planene om istandsetting av Tinnosbanen i ny NTP, og hva er planene til statsråden og regjeringen for denne viktige delen av verdensarven Rjukan - Notodden Industriarv?
Knut Arild Hareide: Jeg skrev i mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 2030 (2019-2020) fra stortingsrepresentant Sverre Myrli om Tinnosbanen at departementet ville ta stilling til fremtidige planer for Tinnosbanen i forbindelse med Nasjonal transportplan 2022-2033(NTP).SD har således henvist alle spørsmål fra Stortinget og lokale aktører om Tinnosbanen til NTP, slik vi gjør rutinemessig med alle saker som vil kunne bli prioritert der.Vi er inne i en periode med historisk høy satsing på jernbane i Norge. Regjeringen vil videreføre den sterke satsingen i neste planperiode og dette er fulgt opp i NTP 2022-2033. Store behov og betydelige kostnadsøkninger på flere store prosjekter gjør det imidlertid nødvendig med strenge prioriteringer. Regjeringen har ikke funnet rom for å prioritere oppgradering av Tinnosbanen til kjørbar stand for museums-/turisttog. Banen er derfor heller ikke omtalt i NTP.SD ga i 2018 Jernbanedirektoratet i oppdrag å gjennomføre en utredning i tråd med Stortingets forutsetninger, og etter avtale med Jernbanedirektoratet har Bane NOR gjennomført et omfattende utredningsarbeid som ble oversendt SD i 2019. Jernbanedirektoratet vurderte at kostnader for oppgradering av Tinnosbanen til kjørbar stand for museums-/turisttog (ikke godstrafikk) ville være i størrelsesorden 300-500 mill. kr.SD har lagt til grunn at Bane NOR dekker opprettholdelse av dagens tilstand på Tinnosbanen, som vil si vedlikehold av nåværende infrastruktur, innenfor det årlige vedlikeholdsbudsjettet. I forhold til prosjektene som er blitt prioritert i NTP 2022-2033, har en oppgradering av Tinnosbanen en høy kostnad og en begrenset samfunnsøkonomisk nytte.Trafikken på Tinnosbanen nord for Notodden ble innstilt i 1993. NSB og Jernbaneverket har vært eiere av banen inntil eieransvaret ble overført til Bane NOR SF fra 1. januar 2017, jf. Meld. St. 27 (2014-15) På rett spor - Reform av jernbanesektoren. Tinnosbanen ble fredet av Riksantikvaren 22. desember 2011 med hjemmel i kulturminneloven § 22a. Fredningen omfatter strekningen Hjuksebø-Notodden-Tinnoset. Det er tilstanden på fredningstidspunktet som skal legges til grunn for drift- og vedlikehold av banen. Banestrekningen Notodden-Tinnoset inngår dessuten i Rjukan-Notodden industriarv, som fikk status som verdensarv i 2015 av De forente nasjoner (UNESCO). Norge har som nasjon sluttet seg til konvensjonen om vern av verdens kultur- og naturarv. Dette innebærer at drift og vedlikehold av Tinnosbanen er en internasjonal forpliktelse for Norge. Verdensarvstatus innebærer ikke en ny form for vern. Sikring og forvaltning av verdensarven skal ifølge Riksantikvaren gjennomføres etter det nasjonale lovverket og innenfor det enkelte lands egne ressurser.I forbindelse med en fullstendig gjennomgang i 2019 av kulturminner som er i Bane NORs eie, har Bane NOR valgt å prioritere vedlikeholdsmidler til verdensarvstrekningen fra 2020. Bane NOR har brukt om lag 7 mill. kr på sikkerhetstiltak langs banen i 2020, og har avsatt 5 mill. kr til ytterligere vedlikeholdstiltak i 2021. Bane NOR tar således sitt ansvar for å ivareta Tinnosbanen.