Skriftleg spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:2209 (2020-2021)
Innlevert: 14.05.2021
Sendt: 18.05.2021
Svart på: 28.05.2021 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvilke utgifter til Afghanistan-krigen og som er tatt med i Godal-utvalgets beregning, er utelatt i tallene fra Forsvaret, hva er de totale utgiftene til Afghanistan-krigen fra 2001 til i dag om man legger til grunn samme beregningsmåte som Godal-utvalget brukte; hva vil være samlete utgifter til militæroperasjoner i utlandet fra 1999 til i dag om man legger til grunn denne beregningsmåten og når kommer regjeringen tilbake til Stortinget med svar på spørsmålet om utgifter til veteraner skadd i utenlandsoperasjoner?

Grunngiving

Ifølge Forsvaret, referert i Forsvarets Forum 29. april, har Forsvaret hatt 10,5 milliarder kroner i merutgifter knyttet til norske styrkebidrag i Afghanistan mellom 2002 og 2020.
I artikkelen uttaler forsker Kristian Berg Harpviken ved PRIO at det kan stilles spørsmål om hvorvidt Forsvarets tall faktisk er dekkende for de reelle utgiftene Afghanistan-krigen har medført:

«I perioden 2002 til 2014 var dette det viktigste Forsvaret gjorde. Man kan spørre seg om det er helt realistisk at ikke mer av Forsvarets utgifter kan knyttes til Afghanistan».

Godal-rapporten (NOU 2016: 8) fastslo at Norge har brukt 11,5 milliarder kroner til militære formål i Afghanistan i tiden 2001-2014, noe som står i sterk kontrast til tallene fra Forsvaret.
I forsvarsministerens svar på skriftlig spørsmål (Dokument nr. 15:629 (2019-2020)) fra Rødt framgår det at Norge i perioden 1999-2019 har brukt 24 874 millioner kroner på deltakelse i militæroperasjoner i utlandet. Det er viktig å få klarlagt om dette tallet faktisk er dekkende for de reelle utgiftene.
I mai 2020 spurte Rødt om utgifter til uføretrygd med mer for veteraner skadd i ulike utenlandsoperasjoner (Dokument nr. 15:1649 (2019-2020)). I svaret skriver forsvarsministeren at han «… deler representanten Moxnes´ syn på betydningen av å ha god kunnskap om omfanget av skader og helt eller delvis uførhet blant veteraner», men at de data som Rødt ber om ikke lar seg fremskaffe innen den korte fristen som gjelder for skriftlige spørsmål og at regjeringen derfor «kommer tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt i anledning denne delen av representantens spørsmål». Det er nå gått et år siden spørsmålet ble stilt.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Forsvaret oppgir merkostnadene ved innsatsen i Afghanistan til om lag 9,6 mrd kroner i perioden 2002-2014. Godal-utvalget antyder merkostnader på om lag 11,5 mrd kroner for samme periode. Forskjell mellom beregnede kostnader skyldes flere forhold. Forsvarets beregning inkluderer bare kostnader som direkte treffer etaten. Det inkluderer derfor ikke Norges årlige bidrag til Afghan National Army Trust Fund (ANA TF) som for tiden er 60 mill. kroner i året. Det inkluderer heller ikke utgifter til enkelte støttefunksjoner, veteranpleie eller enkelte kostnader knyttet til infrastruktur. Årsaken er at dette budsjetteres på en måte som ikke brytes ned på de enkelte operasjonene. Endelig er noe materiell anskaffet grunnet spesielle behov i Afghanistan, men siden tilført hjemlige oppsetninger, for eksempel pansrede kjøretøy.
Forsvarets regnskapsføring og rapportering av merutgifter knyttet til internasjonal innsats er en etablert praksis over mange år. Så langt FD erfarer foreligger ingen merknader fra Riksrevisjonen til denne praksisen siste ti år. Å nå iverksette en ny måte å beregne de samlede kostnader ved Forsvarets innsats i Afghanistan frem til i dag, eller samlede kostnader ved Forsvarets innsats i utlandet fra 1999 til i dag, fremstår derfor som lite hensiktsmessig.
Til siste ledd i spørsmålet fra representanten Moxnes, har regjeringen uttalt at den ville komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt. Spørsmålet omhandlet antall veteraner som har blitt helt eller delvis uføre som følge av hendelser i tjeneste, og hvor mye som totalt er utbetalt i uføretrygd til disse veteranene. Dette har krevd en større utredning.
En oversikt over hvor mange som har blitt helt eller delvis uføre som følge av hendelser i tjeneste forutsetter at man kan koble hendelsen i tjenesten til uførheten hos den enkelte. En slik kobling er imidlertid ikke mulig av personvernhensyn.
Helseopplysninger om Forsvarets personell lagres i Forsvarets helseregister (FHR) og reguleres av Forskrift om innsamling og behandling av opplysninger i Forsvarets helseregister. Forskriften inneholder bestemmelser om hvilke opplysninger som kan samles inn, lagres, behandles og utleveres, og til hvilke formål. Forsvaret kan bare samle inn personopplysninger så lenge en person tjenestegjør i Forsvaret. Det vil si at Forsvaret i utgangspunktet ikke har anledning til å samle inn opplysninger om uførhet som oppstår i etterkant av tjenesten. I forskriften er det heller ikke hjemmel til å koble helseopplysninger fra Forsvaret med NAVs registre.
Utredningen viser at andelen veteraner som mottok uføretrygd lå på 5,6 prosent pr. desember 2020 (5,6 for menn og 5,0 prosent for kvinner). Sammenliknet med menn (8,5 prosent) og kvinner (12,5 prosent) i den norske befolkningen forøvrig mellom 18 og 67 år i samme periode, ligger veteraner godt under gjennomsnittet, jf. også Meld. St. 15 (2019-2020) Også vi når det blir krevet. Veteraner i vår tid, side 53. På grunnlag av denne oversikten kan man ikke konkludere med at det er en årsakssammenheng mellom tjenesten i internasjonale operasjoner og innvilgelse av uføretrygd.
I forbindelse med oppfølgingen av Meld. St. 15 (2019-2020) Også vi når det blir krevet. Veteraner i vår tid vil departementene fortsette arbeidet med å videreutvikle styringsinformasjon om levekår for veteraner.