Skriftleg spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2502 (2020-2021)
Innlevert: 17.06.2021
Sendt: 18.06.2021
Svart på: 28.06.2021 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Vil statsråden forsikre seg om att det ikke blir igangsatt tiltak for villreinstammen på Hardangervidda før en har sikret en reetablering av villreinstammen på Nordfjella?

Grunngiving

Etter påvist funn av CWD i villreinstammen på Hardangervidda i 2018 ble der bestilt en utredning av handlingsrommet for tiltak fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). Basert på denne rapporten fra januar i år har direktoratene kommet med en anbefaling til departementene.
Jeg er blitt kjent med at det er utarbeidet to svært forskjellige strategier fra Miljødirektoratet og Mattilsynet for videre arbeid med skrantesyken (CWD) på Hardangervidda. Miljødirektoratet ønsker en stamme med årlig tilvekst på om lag 1500 kalver, mens Mattilsynet ønsker en «genetisk levedyktig bestand» i løpet av 2-3 år på om lag 500 – 1000 dyr totalt.
Tidligere er det gjort vedtak om nedskyting og reetablering av villreinstamme på Nordfjella etter funn av CWD. Det ble da utarbeidet et helhetlig program for brakkleggingsperioden og reetablering av villreinstammen. Dette programmet strekker seg over flere år.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Klassisk skrantesjuke er den mest alvorlige sykdommen som er påvist hos hjortedyr i Norge. Det finnes ingen behandling for sykdommen, som er dødelig for dyr. Jeg mener at det er avgjørende av vi gjør vårt ytterste for begrense smitte og om mulig utrydde denne sykdommen. Hvis vi ikke lykkes i dette vil det kunne få store konsekvenser for dyrehelse, natur, kultur og næring. Jeg og Klima- og miljøministeren samarbeider tett i denne komplekse saken.
Forekomsten av skrantesjuke på Hardangervidda vurderes som svært lav, og Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) mener at vi trolig har oppdaget smitten tidlig i forløpet av et utbrudd. Hardangervidda villreinområde er Norges største med en bestand i dag på ca. 6000 villrein vinterstid og en tilvekst med rundt 2300 kalver. VKM har angitt at uttak av voksne bukk og eldre dyr er det viktigste tiltaket for å nå målet om mulig å utrydde sykdommen. Selv om det er svært lav risiko for at skrantesjuke-prioner kan overføres fra dyr til mennesker, angir VKM at det er viktig å være føre var.
Mattilsynet og Miljødirektoratet har overlevert sin faglige anbefaling om håndtering av klassisk skrantesjuke på Hardangervidda. Jeg oppfatter at direktoratene i all hovedsak er enige om tiltakene. De er enige om en strategi med mål om å begrense smitte og om mulig utrydde klassisk skrantesjuke, og de anbefaler en rask iverksetting av flere tiltak og en adaptiv tilnærming. I tillegg er direktoratene tydelige på at det er den samlede effekten av tiltakene er avgjørende for resultatet.
Regjeringen har nå konkludert med at det er viktig å raskt iverksette tiltak for å nå målet om å begrense smitte og om mulig utrydde klassisk skrantesjuke på Hardangervidda. Videre er det besluttet at andelen bukk som er 3 ½ år og eldre, må reduseres ned mot et minimum i 2021, dvs. tilnærmet lik null. I tillegg er det satt et mål om å ta ut 1000 – 1500 voksne simler i 2021. Etter at jakten i 2021 er gjennomført, skal tas det stilling til behovet for ekstraordinært uttak vinteren 2021/22.
Spørsmål om den videre bekjempelsen av skrantesjuke på Hardangervidda avhenger av flere faktorer. For det videre arbeidet har både Mattilsynet og Miljødirektoratet pekt på behov for mer kunnskap og de er nå i gang med å innhente nødvendig vitenskapelig råd fra relevante kunnskapsinstitusjoner om dette.
Det har vært viktig for oss å lytte til alle som har hatt innspill. Samarbeid er viktig for å nå målet, derfor er det viktig med god dialog mellom alle aktørene også i det videre arbeidet med oppfølgingen av situasjonen på Hardangervidda.