Grunngiving

Statistikk over ungdomskriminalitet har vist en økende tendens de siste årene, særlig i Oslo med unntak av pandemiåret 2020. Selv om de aller fleste barn og unge i Oslo er lovlydige, er ungdomskriminaliteten bekymringsfull. I følge blant annet SaLTO rapporten for 2019 ble 1517 personer i aldersgruppen registrert som mistenkte i straffesaker. Dette er en økning på 14 prosent fra 2018.
Den registrerte kriminaliteten blant barn og unge mellom 10–17 år i Oslo har hatt en tydelig stigende tendens siden 2015. Økningen henger sammen med flere lovbrudd begått i fellesskap gjerne av gutter i alderen 15-17 år. Totalbildet preges også av et relativt fåtall av barn og unge som blir registrert for gjentatt kriminalitet.
I 2020 ser vi en nedgang i registrert ungdomskriminalitet. Store deler av 2020 var et unntaksår med mindre mobilitet i befolkningen og med færre arenaer for kriminalitet, så noe av nedgangen kan også skyldes pandemien ifølge Politiet.
Ofte er fokus og oppmerksomhet rettet mot de som begår kriminalitet, og mindre rettet mot ofrene for volden, truslene og de grove hendelsene. Ungdomskriminaliteten får store konsekvenser for de som blir rammet, noe flere medier har laget artikler på. Saker hvor fortvilte foreldre står frem og forteller om barn som ikke tør å gå på skolen, om barn og unge som har opplevd grov vold på skolen eller på fritida i nabolaget sitt. Om unge mennesker som ikke kan gå ut døra si uten en risiko for vold. Noen hendelser er også svært grove og alvorlige. Saker hvor tenåringer er nær å drepe andre med kniv eller machete, slik blant annet Avisa Oslo og Nettavisen har hatt flere saker om. Hvilke bekymring, konsekvens og langsiktige problemer dette fører med seg for alle de som er lovlydige, som blir direkte eller indirekte ofre for dette, mener undertegnede vi burde vite mer om og få langt større oppmerksomhet rundt.