Dokument nr. 15:2667 (2020-2021) Innlevert: 30.06.2021 Sendt: 30.06.2021 Svart på: 06.07.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Marit Knutsdatter Strand (Sp): Jeg er kjent med at det er ulike initiativ for å bygge terminaler langs jernbanen, Skjelbreia og Stryken er nevnt som mulige lokasjoner.Hva er status på arbeidet med utbygging av tømmerterminal og/eller godsterminal langs Gjøvikbanen og hvilke grep tar statsråden for å få fortgang i arbeidet?
Knut Arild Hareide: Både Skjelbreia og Stryken er mulige lokasjoner for etablering av nye tømmerterminaler på Gjøvikbanen. Jernbanedirektoratet og Bane NOR har hatt en dialog med tømmernæringen og Norges Skogeierforbund om en tømmerterminal på vestsiden av Mjøsa.Ifølge skogeiernæringen bør tømmerterminalene ha en utforming og en størrelse som gjør transporten effektiv. Det innebærer at terminalen bør ha adkomst for 60 tonns tømmervogntog, 600 meter lange lastespor, el-tilknytning til lastesporene, fast dekke, tilstrekkelig lagringsplass, at terminalen er døgnåpen og at den er sikkerhets- og miljøsertifisert.Prosjektet på Skjelbreia ligger per i dag i bero hos de private tømmeraktørene. Prosjektet på Stryken er et privat prosjekt som er i en tidlig prosjekteringsfase og som utføres av grunneiere og deres samarbeidspartnere. Det er Løvenskiold, Norske Skog og Team 1432 (utbygger/entreprenør) som deltar i forprosjektet. Forprosjektet jobber med en sidesporløsning fra Stryken stasjon og inn på Løvenskiolds eiendom. Der planlegges det et 600 meters lastespor med fasiliteter for av- og pålessing av tømmer fra bil til bane. Forprosjektet er planlagt å være ferdig i juli inneværende år.Bane NOR er en aktiv og delaktig samarbeidspartner i prosjektene og bidrar med fagkompetanse og bistand til de private aktørene. Bane Nor har tilbudt å starte en dialog med de private eierne om et mulig samarbeid for etablering og drift av terminalen på Stryken. Dersom de økonomiske forutsetningene for å bygge ovennevnte spor/terminal er til stede, håper man å gå videre med prosessen etter sommeren. Siden dette er private prosjekter på privat grunn, blir Bane NORs involvering rettet mot den den enkelte eier.Denne regionen har i dag ingen god tilgang til transport på bane og må derfor benytte veitransport. Den miljømessige gevinsten så vel som en mulig vekst for en viktig næring i området vil nyte godt av en fremtidig terminal i dette området.NTP 2018-2029 (Meld. St. 33 (2016-2017)) og NTP 2022-2033 (Meld. St. 20 (2020-2021)) omtaler eller forutsetter ikke gjennomføring av terminaltiltak langs Gjøvikbanen. Utvikling av terminaler på denne strekningen har vært ansett som private initiativ, der disse kan utløse mindre tiltak på eksisterende infrastruktur, slik som fornyelse. Som omtalt over har det vært dialog mellom næringen og Bane NOR, og Bane NOR er derfor kjent med hvordan de ulike forslagene påvirker infrastrukturen.Gjennom Meld. St. 20 (2020-2021) er Bane NOR gitt et større handlingsrom til å gjennomføre investeringer for gods på bane gjennom Mindre investeringstiltak jernbane, som omtalt i stortingsmeldingens kapittel 10.8.5. Bane NOR kan i samarbeid med næringslivet gjennomføre tiltak som bedrer jernbanen og næringslivets konkurransedyktighet, innenfor den årlige rammen gitt for mindre investeringstiltak.Jernbanedirektoratet er positive til private initiativ som medfører økt andel av gods på bane. Jeg viser til at det finnes en egen støtteordning for etablering og reetablering av private sidespor og godsterminaler. Retningslinjer til denne er tilgjengelig på Bane NORs nettsider.