Grunngiving

1. juni 2021 ga Stortinget samtykke til norsk tilslutning til EUs fjerde jernbanepakke med 44 stemmer mot 42. Rødt var blant partiene som stemte mot tilslutning.
Ved stortingsvalget 13. september 2021 endret sammensetningen av Stortinget seg betydelig, og partiene som stemte imot samtykke, fikk til sammen 100 mandater, mot det gamle flertallets 69. 14. september uttalte daværende statsminister Erna Solberg at hennes utgående regjering «ikke bør gi forpliktende signaler i internasjonale forhandlinger eller ta beslutninger i kontroversielle saker». Likevel valgte den da utgående regjeringen, i påvente av at det nyvalgte Stortinget trådte sammen 1. oktober 2021, å sette innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som utgjør EUs fjerde jernbanepakke på dagsordenen for møtet i EØS-komiteen 24. september. Her ble det vedtatt å ta EUs fjerde jernbanepakke inn i EØS-avtalen.
Denne fremgangsmåten var svært uheldig fra et demokratisk perspektiv, ettersom regjeringen som gjorde vedtaket, ikke lenger hadde et flertall bak seg i Stortinget. I tillegg vil tilslutning til EUs fjerne jernbanepakke påtvinge Norge en ny politikk som gir svært mange aktører, uheldig ressursbruk og press på lønns- og arbeidsforhold. Hensynet til utviklingen av norsk jernbane tilsier at vedtaket om norsk innmelding bør oppheves. En samlet fagbevegelse med Norsk Lokomotivmannsforbund i spissen har gått imot innmeldingen, som fratar Norge suverenitet over sikkerhet og organisering av jernbanen og kan gjøre konkurranseutsetting, oppstykking og privatisering nær irreversibelt.
Rødt har derfor fremmet forslag på Stortinget om at regjeringen skal starte prosessen med å trekke Norge ut av EUs fjerde jernbanepakke.
I Hurdalsplattformen fastslår regjeringen at den:

«Så raskt som mulig gå i dialog med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke».

Det neste møtet i EØS-komiteen finner sted 29. oktober.