Skriftleg spørsmål fra Heidi Nordby Lunde (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:90 (2021-2022)
Innlevert: 20.10.2021
Sendt: 21.10.2021
Svart på: 02.11.2021 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Heidi Nordby Lunde (H)

Spørsmål

Heidi Nordby Lunde (H): Vurderer regjeringen og statsråden å bryte forpliktelsene fra avtalen i OECD/G20-forumet «Inclusive Framework» om internasjonal skattlegging av store flernasjonale selskaper?

Grunngiving

For å sikre rettferdige konkurransevilkår for norske bedrifter i Norge, har regjeringen Solberg arbeidet aktivt for å begrense mulighetene til overskuddsflytting og skatteplanlegging, og for et internasjonalt skattesystem bedre tilpasset en globalisert og digitalisert økonomi. Norge kan ikke stå alene om dette, og derfor måtte nye internasjonale løsninger til.
Etter flere års arbeid vedtok OECD/G20-forumet «Inclusive Framework» (IF) den 9. oktober 2021 en avtale om internasjonal skattlegging av store flernasjonale selskaper. Dette er en historisk avtale, og 136 av 140 medlemsland slutter seg til avtalen, deriblant Norge.
Avtalen består av to hovedelementer. Det første innebærer at en del av overskuddet i særlig lønnsomme og store virksomheter blir skattlagt i det landet de har salgsinntekter, selv om ikke selskapene er fysisk til stede i det landet. Det andre hovedelementet er etablering av et gulv for skattekonkurranse mellom land, ved å sikre at overskudd blir skattlagt med minst 15 prosent uansett hvordan selskapet innretter seg for å styre inntekten mellom ulike skattejurisdiksjoner.
En forutsetning for avtalen er at landene skal avvikle eller stanse planer om innføring av ensidige skattetiltak. Det gjelder eksempelvis skatt på digital virksomhet. Forpliktelsen er formulert som følger:

«The Multilateral Convention (MLC) will require all parties to remove all Digital Services Taxes and other relevant similar measures with respect to all companies, and to commit not to introduce such measures in the future.»

Dette er blant annet for å unngå utilsiktet skattekonkurranse mellom landene, som vil undergrave det viktige arbeidet for et felles forpliktende rammeverk.
I Hurdalsplattformen fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet står det imidlertid at regjeringen vil:

• Utrede en egen omsetningsavgift på digital virksomhet og omvendt kreditfradrag for å bekjempe overskuddsflytting i multinasjonale selskap.
• Utrede hvordan digitale tjenester kan skattlegges i landet der tjenesten leveres, og ikke i opphavslandet til selskapet som leverer tjenesten.

Gitt enigheten i Inclusive Framework er det uklart hva Regjeringens intensjon med disse punktene er, ettersom de synes å gå imot avtalens intensjon og forpliktelser.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Avtalen som ble inngått i OECD/G20 Inclusive Framework 8. oktober, er et viktig gjennombrudd i gjennomføringen av den multinasjonale tiltakspakken mot erosjon av skattegrunnlag og overskuddsflytting fra 2015 (BEPS-prosjektet). Den nye løsningen i to deler (pilarer) skal sikre at markedsstater der forbrukerne bidrar til verdiskaping får rett til å skattlegge en del av store overskudd i multinasjonale selskaper i den globale digitaliserte økonomien, samtidig som det etableres et internasjonalt gulv for skattekonkurranse og insentiver til skatteplanlegging svekkes.
En slik multilateral avtale i et forum med 140 medlemsland vil bidra til å stabilisere et internasjonalt skattesystem som er i utakt med hvordan global forretningsvirksomhet drives i en digitalisert økonomi. En global løsning for skattesystemet vil avverge risikoen for uro i verdenshandelen som følge av at mange land ellers vil treffe ukoordinerte skattetiltak.
At Norge deltar i og støtter disse internasjonale prosessene er i samsvar med den retningen regjeringsplattformen peker ut for rett beskatning av multinasjonale selskaper og bedre beskyttelse av skattegrunnlaget.
Den nye multinasjonale skatteløsningen vil sikre at de største selskapenes inntekter fra digitale tjenester blir skattlagt i landene hvor tjenestene leveres, men gjennom skattlegging av selskapenes overskudd. Dette er en robust løsning som kan erstatte et behov for å skattlegge digitale tjenester direkte gjennom brutto avgifter på omsetning.
Hurdalsplattformens punkter om å utrede tiltak for skattlegging av digital virksomhet ligger selvsagt fast. Det vil være nødvendig at det i slike utredninger også tas hensyn til hvordan eventuelle nye skattetiltak vil samvirke med internasjonale løsninger for skattlegging av multinasjonale selskaper som Norge er en del av.
Representanten Nordby Lunde refererer og viser til forpliktelsen i den politiske enighetserklæringen. Det er klart at denne må overholdes innenfor de rammer som den multilaterale konvensjonen fastlegger når den formelt vedtas. Det vil være på det rene at visse typer skatter rettet mot digital virksomhet ikke kan opprettholdes eller innføres. En rekke land har allerede innført slike og av den grunn kommet i handelskonflikt med USA. I en felles erklæring fra USA, Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Østerrike kunngjort 21. oktober, er det gjort kjent at disse landene er blitt enige om en kompromissløsning for innkreving av skatter på digitale tjenester i interimsperioden mellom den politiske avtalen 8. oktober og tidspunktet for ikrafttreden av rettslig bindende avtale om gjennomføringen av pilar 1, som er ventet å skje i 2023. Kompromissløsningen vil sikre at skattene som oppkreves på digitale tjenester i interimsperioden, ikke vil bli høyere enn skatt beregnet av inntekt etter reglene i pilar 1 når disse trer i kraft. USA, på sin side forplikter seg til å innstille og avstå fra handelsmessige mottiltak mot avtalepartnerne i interimsperioden forutsatt at disse oppfyller sin plikt til å hindre dobbeltbeskatning av inntekt fra digitale tjenester.
Traktatforbud mot «all Digital Services Taxes and Other Relevant Similar Measures» vil ikke omfatte ethvert mulig nasjonalt tiltak som tar sikte på å skattlegge digitale transaksjoner eller digital virksomhet. I gjennomføringsplanen som følger som vedlegg til enighetserklæringen, er omtalt den videre prosessen for nærmere avgrensning mellom skatter som etter den internasjonale avtalen ikke skal kunne innføres, og andre tiltak som statene i kraft av sin suverene bestemmelsesrett kan velge å vedta etter behov og ønsker. Det heter her at

«A detailed definition of what constitutes relevant similar measures will be finalised as part of the adoption of the MLC and its Explanatory Statement».

Dette er et videre arbeid som Finansdepartementet vil delta aktivt i med sikte på å ivareta intensjonene i Hurdalsplattformen. I denne sammenheng kan det minnes om at hovedinnholdet i pilar 1 i avtalen er i samsvar med og bidrar til å oppfylle plattformens punkt om skattlegging av digitale tjenester i landet der tjenesten leveres. Pilar 1 gir markedsstatene rett til å skattlegge en del av overskuddet i de største konsernene, herunder alle «teknologikjempene».