Bjørnar Moxnes (R): Hva vil regjeringen gjøre for at advarslene og anbefalingene fra FNs menneskerettighetssystem og forpliktende internasjonale menneskerettighetskonvensjoner tas til følge og overholdes av britiske myndigheter i forbindelse med arrestasjonen av WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange, og hva tenker regjeringen om følgene for pressefriheten i Norge og Europa av USAs nye praksis med å straffeforfølge individer i Europa for publisering og kildebeskyttelse som til nå har vært normal praksis i vestlige, inkludert norske, medier?
Grunngiving
I dag åpnet Storbritannia for at WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange kan utleveres til USA. Dette skjer kort tid etter avsløringen om at CIA la planer for å drepe Assange. USA ønsker å idømme Assange 175 års fengsel for publisering av dokumenter som avslører amerikanske krigsforbrytelser, tortur, ulovlig innblanding i andre land og drap på journalister.
New York Times har konkludert at det er vanskelig å skille juridisk mellom det Assange gjør og avisens egne journalistiske metoder: «å søke opp og publisere informasjon som embetspersoner ville foretrukket å holde hemmelig, inkludert graderte nasjonale sikkerhetsspørsmål». Assange rettsforfølges altså for det samme som norske medier gjorde da de offentliggjorde WikiLeaks-dokumentene.
Det er mange autoritære stater som forfølger og mishandler sine egne varslere, journalister og utgivere. USA er imidlertid alene om bruke eget rettsvesen til å straffeforfølge utgivere fra andre land i andre stater, her i Europa, slik det nå skjer i Assange-saken. Om USA lykkes vil også andre autoritære stormakter følge deres eksempel og gå utover egne grenser for å straffe andre lands journalister.
Obama-administrasjonen valgte å ikke tiltale Assange fordi det ville være et angrep på pressefriheten. I likhet med Donald Trump ser imidlertid Biden-administrasjonen bort fra hensynet til pressefriheten.
Norske PEN, Amnesty International, Human Rights Watch, og ytringsfrihets og andre menneskerettsorganisasjoner i Norge og verden mener utlevering av Assange utgjør en trussel mot pressefriheten.
Forfølgelsen av Assange berører også menneskerettighetene. Ifølge FNs torturekspert er ikke USA «en trygg stat når det gjelder bruken av tortur i saker som gjelder nasjonal sikkerhet». FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser fastslår at Assange nå er utsatt for «[…] en reell risiko for alvorlig brudd på sine menneskerettigheter». FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling (UNWGAD) har krevd løslatelse av Assange og uttalte i den forbindelse følgende:
«Menneskerettighetskonvensjonene er bindene lov […]. Det er ikke en forbigående mote som en stat kan bruke i noen tilfeller og andre ikke. […]I tillegg forventes anbefalingene fra [UNWGAD] å bli håndhevet av alle stater, også de som ikke har vært part I saken vedrørende Assange."