Dokument nr. 15:1118 (2021-2022) Innlevert: 02.02.2022 Sendt: 02.02.2022 Svart på: 08.02.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Olaug Vervik Bollestad (KrF): 1. februar 2022 presenterte regjeringen store lettelser på mange områder i samfunnet, og et stort steg mot en mindre tiltakspreget hverdag. I det faglige grunnlaget regjeringen fikk fra fagetatene går det frem at Helsedirektoratet fikk under tre kvarter på å vurdere anbefalingene fra FHI. Hvilke forutsetninger mener statsråden deler av fagetatene hadde for å gjøre gode vurderinger i sine råd til regjeringen, når de knapt rakk å se på grunnlagene de mottok?
Ingvild Kjerkol: I oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet, blir direktoratet bedt om å svare i samråd med FHI. Helsedirektoratet kan da avklare med FHI hvilken frist som skal gjelde for leveranse fra FHI dersom det er behov for det. Departementet er kjent med at det normalt er løpende dialog mellom FHI og direktoratet underveis i arbeidsprosessene knyttet til oppdragene etatene får fra departementet, og at mye av grunnlaget fra FHI er tilgjengelig for Helsedirektoratet før en endelig anbefaling oversendes fra FHI. Det er også regelmessige beredskapsmøter og statusmøter der man gjennomgår status for oppdragene og situasjonen. Videre foretar Helsedirektoratet egne vurderinger som ikke nødvendigvis avhenger av kunnskapsgrunnlaget de får fra FHI, som f.eks. vurderinger knyttet til kapasitet i helse- og omsorgstjenesten.Det er ikke riktig å hevde at Helsedirektoratet kun hadde tre kvarter på å vurdere FHI sitt innspill før de leverte sin endelige tilrådning knyttet til det aktuelle oppdraget. I den aktuelle saken representanten viser til, hadde Helsedirektoratet og FHI fått oppdrag 609 fra Helse- og omsorgsdepartementet 20. januar med frist tirsdag 25. januar. I sitt første svar på oppdrag 609 skrev Helsedirektoratet at det ikke hadde vært mulig å gjøre grundige vurderinger knyttet til oppdraget. De begrunnet dette med stram tidsramme for oppdraget og sen leveranse fra FHI, som gjorde at de ikke hadde hatt tilgang til FHIs oppdaterte risikovurdering og modellering. Helsedirektoratet skrev i sitt første svar på oppdrag 609 at det ble tatt forbehold om at det kunne bli nødvendig å oppdatere besvarelsen i løpet av de neste dagene. FHIs oppdaterte risikovurdering og modellering ble publisert onsdag 26. januar, og Helsedirektoratet leverte deretter et revidert svar på oppdrag 609 til Helse- og omsorgsdepartementet torsdag 27. januar. De hadde da hatt forutsetninger for å gjøre gode vurderinger basert på relevant kunnskapsgrunnlag. Samlet viser dette at det var en løpende prosess frem mot regjerings beslutninger den 1. februar. Både oppdatert besvarelse fra Helsedirektoratet av 27. januar og FHIs risikovurderinger og modellering av 26. januar var det av kunnskapsgrunnlaget for den beslutningen regjeringen gjorde tirsdag 1. februar. Det kan også legges til at departementet mottok en tilleggsbesvarelse på oppdrag 609 fra Helsedirektoratet den 31. januar. Dette omhandlet vurderinger av testregime for barn. I tillegg mottok departementet svar på oppdrag 618 del A knyttet til lengde på isolasjonstiden den 28. januar. Dette var også en del av kunnskapsgrunnlaget for den beslutningen regjeringen gjorde tirsdag 1. februar. Den tidlige leveransefristen på oppdrag 609 gjorde det mulig for departementene og regjeringen å starte arbeidet med sine vurderinger, samtidig som Helsedirektoratet og FHI gjorde ytterligere vurderinger. Helse- og omsorgsdepartementet har ofte behov for oppklaringer rundt leveranser fra etatene og det må det være rom for. Det er også løpende mulighet for etatene til å supplere og justere de leveranser som kommer til departementet. Regjeringen foretok en selvstendig og helhetlig vurdering av anbefalingene fra etatene og Holden-utvalget, samt på bakgrunn av arbeidet i departementene og tilgjengelig kunnskapsgrunnlag, og fattet så en endelig beslutning om justering i tiltaksnivået 1. februar. Som angitt over så hadde både Helsedirektoratet og FHI kommet med flere leveranser i forkant av regjeringens beslutning den 1. februar. Dette omfatter leveranser på oppdrag 609 om vurdering av situasjonen og tiltaksnivå, inkludert revidert besvarelse og tilleggsbesvarelse, besvarelse 612 om innreisetiltak, besvarelse 614 om PCR-tester, besvarelse 618A om TISK, og besvarelse 592 B om selvregistrering av selvtester. Dette sammen med FHIs risikovurdering og modellering, samt arbeidet i departementene, dannet kunnskapsgrunnlag og inngikk i regjeringens helhetlige vurdering av tiltaksnivå. I sine endelige leveranser til departementet hadde Helsedirektoratet fått tilstrekkelig tid til å vurdere tilrådninger og aktuelle kunnskapsgrunnlag fra FHI.