Skriftleg spørsmål fra Tage Pettersen (H) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1509 (2021-2022)
Innlevert: 08.03.2022
Sendt: 09.03.2022
Svart på: 16.03.2022 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Lisensene for § 7-lotteriene er gitt under et lotteriregime der enerettsmodellen er lagt til grunn. Målet må være å få på plass rammebetingelser som bidrar til at aktørene og deres arbeid sikres de inntektene fra disse lotteriene som det hele tiden har vært meningen at de skal få.
Vil kulturministeren være med på å legge til rette for at formålsmottagerne kan sikres inntekter fra lotteriene i tråd med intensjonene?

Grunngiving

Det er behov for å følge opp svaret kulturministeren ga på mitt spørsmål om å dele vurderingene departementet har gjort da de kom til at det ikke er mulig å slå sammen lisenser for § 7-lotterier, innenfor omsetningstaket og enerettsmodellen/EØS-rettens rammer.
I dag er det gitt fem § 7-lisenser på 350 millioner. Totalt kan det omsettes lotterier innenfor disse pengespillene for 1,75 mrd.
I sitt svar skrev kulturministeren følgende:

«Dersom man åpner for en sammenslåing av flere lotteritillatelser, vil de organisasjonene som har slik tillatelse i dag, kunne tilby pengespill med en omsetning på minst 700 millioner kroner årlig. Dette overstiger omsetningen til flere av Norsk Tippings tallspill i dag.»

Det er ingen som har sagt at man vil utfordre det totale omsetningstaket. Det er videre ønskelig fra formålsmottagerne at flere kan gå sammen, både ved å slå sammen flere lisenser og for å dele lotteriinntektene. Hensikten er jo at flere formålsmottagere enn i dag skal få benytte lisensene de er gitt og sikres inntekter til sitt humanitære arbeid gjennom å samarbeide.
Hovedutfordringen er at det har vist seg vanskelig, å etablere lotterier med en bærekraftig økonomi under dagens regulering. Bare to av de fem tillatelsene er aktive i dag. Dette innebærer at mange aktører som driver et godt og viktig humanitært arbeid går glipp av inntekter som kunne kommet mange til gode. Når dagens betingelser vanskeliggjør at disse lotteriene faktisk kan gjennomføres, så bør det være rom for å undersøke hvilket handlingsrom vi har innenfor EØS-retten. Målet må være å få på plass de nødvendige rammebetingelsene som kan føre til at aktørene og deres arbeid kan få de inntektene fra disse lotteriene som det hele tiden har vært meningen at de skal få.
Kulturministerens avslutter sitt svar med å skrive at det ikke er tillatt å velge litt enerettsmodell og litt lisensmodell. Det er vi helt enige om. Det er derfor behov for å presisere at § 7-lisensene er gitt under et regime med enerettsmodellen til grunn.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Som representanten selv påpeker, er tillatelsene til § 7-lotteriene gitt under en enerettsmodell. De eksisterende rammevilkårene for disse lotteriene, herunder omsetningsgrensen på 300 millioner kroner per lotteri, ble derfor valgt nettopp for å sikre at dette private lotterimarkedet ligger innenfor et begrenset omfang som kan anses for å være et supplement, og ikke en konkurrent, til enerettstilbydernes pengespill.
Representanten synes å mene at det utelukkende er den totale omsetningen for dette private lotterimarkedet som er av betydning, slik at det ikke spiller noen rolle hvorvidt man gir én tillatelse med en tillatt omsetning på 1,75 milliarder kroner, eller om det gis fem tillatelser med en omsetning på 350 millioner kroner hver, så lenge den totale omsetningen er den samme.
Det er jeg grunnleggende uenig i.
Det er betydelig forskjell på at én eller et par private aktører tilbyr pengespill i storskala, framfor at fem private aktører tilbyr fem mindre pengespill. Dersom én eller et par private aktører skulle begynne å tilby pengespill med en tilsvarende, eller til og med langt høyere, omsetning enn Norsk Tippings tallspill, så vil dette utfordre utgangspunktet om at Norsk Tipping har enerett til å tilby pengespill med høy omsetning. Som jeg også nevnte i mitt forrige svar til representant Pettersen, vil dette i tillegg generere unødvendig konkurranse innenfor enerettsmodellen. Dette vil igjen vil kunne øke spillelysten i befolkningen, i strid med de hensynene som ligger til grunn for at vi har en enerettsmodell i Norge.
Videre vil jeg minne om at Stortinget nå har vedtatt en ny pengespillov, hvor det framgår klart og tydelig at Norsk Tipping og Norsk Rikstoto har enerett til å tilby pengespill med høy omsetning, jf. ny pengespillov § 10. Det vil derfor harmonere dårlig med denne forutsetningen dersom vi nå skulle åpne opp for at andre private aktører også skal kunne tilby pengespill med en tilsvarende eller høyere omsetning.