Skriftleg spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:1805 (2021-2022)
Innlevert: 07.04.2022
Sendt: 08.04.2022
Svart på: 26.04.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marie Sneve Martinussen (R)

Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): Kan statsråden opplyse om hvorvidt og hvor mye som har blitt utbetalt gjennom leterefusjonsordningen til russiskeide selskaper 1. april, herunder om det har blitt utbetalt penger til oljeselskapene Rosneft og Lukoil, og vil statsråden sørge for at Norge ikke underminerer sanksjonsregimet mot Russland ved å utbetale penger til disse selskapene?

Grunngiving

Dagens Næringsliv har tidligere beregnet at selskapene Rosneft og Lukoil til sammen kan ha krav på inntil 150 millioner kroner i leterefusjon, basert på letekostnader i 2021. I en sak i samme avis 7. april framkommer det at de to selskapene forrige uke kan ha mottatt store summer, men at flere departementer og Skatteetaten nekter å bekrefte om det har skjedd, på tross av at Rosneft er omfattet av det gjeldende sanksjonsregimet Norge har stilt seg bak.
Regjeringen har allerede innført unilaterale straffetiltak, både ved å kunngjøre noen dager etter invasjonen at Oljefondet skulle ut av Russland og ved å slå fast at de nevnte selskapene er utelukket fra å få nye lisenser på norsk sokkel.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Spørsmålet gjelder utbetaling av skatteverdien av letekostnader to russiskeide selskap hadde i inntektsåret 2021. Negativ terminskatt ble innført som et av flere koronastøttetiltak for petroleumsnæringen våren 2020. Selskap som forventer å få utbetalt leterefusjon, kan istedenfor få utbetalt skatteverdien av letekostnadene løpende i seks terminer. Fem terminer er allerede utbetalt. Det som gjenstår er sjette termin, som forfaller 1. juni 2022. Femte termin forfalt 1. april.
Norge har sluttet opp om samtlige av EUs restriktive tiltak overfor Russland som følge av angrepet på Ukraina. Tiltakene er gjennomført i norsk rett. Utenriksdepartementet er ansvarlig fagdepartement for gjennomføringen. Det er ingen personer, grupper eller enheter som kun er sanksjonert av Norge.
Tiltakene som er innført i norsk rett må etterleves av alle norske statsborgere og selskaper, og samtlige på norsk territorium må forholde seg til disse. Brudd på tiltakene er straffbart. Også omgåelse er straffbart.
Sanksjonene innebærer blant annet økonomiske frystiltak for listeførte personer og enheter. Det vil si frys av penger og formuesgoder, samt forbud mot å stille penger og formuesgoder til rådighet både indirekte og direkte.
Skatteetaten fryser utbetalinger som er omfattet av sanksjonene. Det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle av om utbetalinger er omfattet av sanksjoner og må fryses. Dette gjelder ikke bare leterefusjon, men også andre utbetalinger fra Skatteetatens innkrevingsregnskaper. Skatteetaten har lovpålagt taushetsplikt, og jeg kan derfor ikke uttale meg om utbetaling til enkeltselskaper.
På grunnlag av det ovenstående er det ikke tvil om at Norge, både generelt og på skatteområdet, aktivt slutter opp om EUs restriktive tiltak og på ingen måte underminerer dem.