Skriftleg spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2307 (2021-2022)
Innlevert: 10.06.2022
Sendt: 13.06.2022
Svart på: 21.06.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): I behandlingen av tilleggsmeldingen til energimeldingen vedtok Stortinget å be regjeringen "sikre at utbygging og drift av havvindparker og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel skaper betydelig industriutvikling og arbeidsplasser i Norge". Oljeskattepakken har ført til rekordhøy petroleumsaktivitet, som ifølge Oljedirektoratets prognoser vil bli enda høyere fram mot 2027.
Hva er regjeringens plan for å unngå at mangel på arbeidskraft i norsk leverandørindustri fører til at den norske havvindssatsingen først og fremst gir oppdrag til utenlandske verft?

Grunngiving

Oljeskattepakken som ble vedtatt i forrige stortingsperiode har ført til en aktivitet i oljeindustrien på norsk sokkel som ikke har vært større på 20 år. Dette har skjedd på tross av at hensikten med oljeskattepakken aldri var å øke oljeaktiviteten – kun å bremse den forventede produksjonsnedgangen. Ifølge VG er ordrebøkene ved norske verft nå så fulle av oljeoppdrag at de ansatte må feriere i puljer for å ta unna oppdragene. Oljedirektoratets produksjonsprognoser viser at aktivitetstoppen i olje- og gassnæringen ennå ikke er nådd, og at veksten vil fortsette de nærmeste fem årene på grunn av oljeskattepakken.
En forutsetning for at den grønne omstillingen skal skape arbeidsplasser i Norge, er tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft i leverandørindustrien. Et bredt stortingsflertall vedtok, i forbindelse med Stortingets behandling av tilleggsmeldingen til energimeldingen, å be regjeringen "sikre at utbygging og drift av havvindparker og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel skaper betydelig industriutvikling og arbeidsplasser i Norge". En forutsetning for at det skal skje er stor nok kapasitet ved norske verft til å ta unna kommende oppdrag fra havvindnæringen.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen har en ambisjon om å innen 2040 tildele områder som kan gi 30 000 MW havvind. Dette tilsvarer nesten like mye installert kapasitet som i det norske kraftsystemet i dag. Ambisjonen innebærer en stegvis tildeling av areal, og regjeringen legger til grunn at dette vil skape industriutvikling og nye arbeidsplasser i Norge. Dette gjøres gjennom å etablere et hjemmemarked ved utlysning av havvindområder i Norge, der norske leverandører på grunn av nærhet til markedet, erfaring fra norsk sokkel og kunnskap vil ha gode muligheter til å vinne fram i konkurransen om oppdrag.
Jeg har tett dialog med industrien om havvind og det er mitt klare inntrykk at både mulige utbyggere og leverandørindustrien er opptatt av å legge til rette for industriutvikling i Norge. Jeg har etablert et samarbeidsforum for havvind hvor vi er her i gang med å opprette en egen arbeidsgruppe rettet mot utvikling av industri og leverandørkjeder.
Vi er allerede godt i gang med å utvikle en havvindnæring i Norge. I 2020 sysselsatte havvindnæringen om lag 3500 personer og hadde en omsetning på 13,9 mrd. kroner, hvorav over 11 mrd. var omsetning internasjonalt. Omsetningen vokste med 20 pst. internasjonalt og 58 pst. i hjemmemarkedet fra 2019. Hywind Tampen har vært viktig for næringen.
Regjeringens mål er at de første havvindprosjektene skal være i drift før 2030, og hvor byggeperioden antas å starte i andre halvdel av 2020-tallet. Det vil ta tid før denne aktiviteten når en skala som er sammenlignbar med etterspørselen etter petroleumsrettede tjenester.
Anslaget for investeringene på norsk sokkel i 2022 ventes å bli lavere enn i 2021. I årene deretter forventes de å øke noe og ligge på nivå med perioden etter 2015. Dette viser at de midlertidige skattereglene har virket etter hensikten og bidratt til at prosjektarbeid på norsk sokkel har gått videre som planlagt. Dette har sikret mange arbeidsplasser i tråd med formålet med Stortingets vedtak. Fortsatt kontinuerlig nye oppdrag for leverandørindustrien er avgjørende for å opprettholde verdiskaping, kompetanse og sysselsetting i Norge. Opprettholdelse av kompetanse og kapasitet er avgjørende for at norskbasert industri også skal kunne lykkes med å skape verdier i den globale energiomleggingen.