Bjørnar Moxnes (R): Betyr statsministerens uttalelser til Politisk Kvarter 14. juni at regjeringen deler generalsekretær i NATO Jens Stoltenbergs karakteristikk av Tyrkias sikkerhetsbekymringer som legitime, og hvis ja, hvilke av Tyrkias sikkerhetsbekymringer er det regjeringen anser som legitime?
Grunngiving
Generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, har uttrykt «stor forståelse» for Tyrkias sikkerhetsbekymringer i forbindelse med Sverige og Finlands søknad om NATO-medlemskap, og har beskrevet dem som «legitime».
Statsminister Jonas Gahr Støre ga støtte til dette syn på NRK Politisk kvarter 14. juni:
«Det jeg er enig med [Stoltenberg] i, er at Tyrkia har sikkerhetsutfordringer, har opplevd terror, har opplevd uro på sin front som det er viktig at vi hører og forstår.»
Tyrkiske myndigheter anklager Sverige for å finansiere terrorisme og samarbeide med PKK, og krever at Sverige skal avslutte samarbeid med kurdiske YPG, som de uten grunnlag definerer som terrorister, samt oppheve sin våpenembargo mot Tyrkia. Målene for flere terrorangrep i Tyrkia er imidlertid organisasjoner som står i opposisjon til, og undertrykkes av, Erdoğans styre, slik som terrorangrepet på fredsmarkeringen ved sentralstasjonen i Ankara i 2015 og selvmordsbombingen i Suruç samme år. Disse og flere angrep ble utført av den islamistiske organisasjonen IS.
Sveriges utenriksminister Ann Linde avviser at svenske politikere samarbeider med PKK. Det svenske regjeringspartiet Socialdemokraterna har et samarbeid med det kurdiske partiet PYD, den kurdiske militsen YPG, samt den tilhørende militsen YPJ i Syria. I en uttalelse erklærer partisekretær Tobias Baudin og riksdagsmedlem Amineh Kakabaveh at YPG/YPJ er en sentral del av kampen mot IS og at Socialdemokraterna støtter deres kamp. De sier også:
«At frihetskjempere som slåss eller sympatiserer med YPG/YPJ eller PYD klassifiseres av visse statsaktører som terrorister er uakseptabelt».
Tyrkia truer med et nytt angrep mot Syria for å ramme YPG og YPJ der, i tillegg til at landet invaderte Irak 18. april i år, mot irakiske myndigheters ønske. Det kan ikke utelukkes at våpen som Tyrkia tilegner seg, vil bli brukt i folkerettsstridige angrep mot Tyrkias naboland.
Kravene tyrkiske myndigheter fremmer overfor Sverige, og legitimiteten til sikkerhetsbekymringene de funderer kravene på, angår alle NATO-land. Det er derfor viktig for Stortinget å få avklart om regjeringen deler NATOs generalsekretærs støtte til Tyrkias egne beskrivelser av sine sikkerhetsbekymringer, eller om regjeringens syn ligger nærmere det svenske regjeringspartiet Socialdemokraternas.