Skriftleg spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2578 (2021-2022)
Innlevert: 05.08.2022
Sendt: 05.08.2022
Svart på: 15.08.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Skal det fortsatt være norsk politikk at funksjonshemmede kan eie sin egen bolig og hva gjøres for å legge til rette for dette?

Grunngiving

Det har vært et politisk mål at flest mulig skal kunne eie egen bolig (eierlinja). Eierlinja gjelder også for vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder personer med nedsatt funksjonsevne.
Det siste året har byggekostnadene økt dramatisk. Økningen i uføretrygd og andre ytelser har hatt vært begrenset. Dette, sammen med varslede renteøkninger gjør det nå svært vanskelig for personer med nedsatt funksjonsevne å etablere seg i egen bolig/leilighet. Det kan derfor være nødvendig å øke prosentsatsen som Husbanken gir i støtte til bygging av omsorgsboliger/bofelleskap fra 45 % til f.eks. 50 % og/eller øke det maksimale støttebeløpet som Husbanken kan bidra med fra 1,6 mill. til 2 mill. Evt. kan man jo vurdere å senke treskelen for bostøtte eller øke uføretrygden.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Det er Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som har ansvaret for den overordnede boligpolitikken, herunder ansvaret og virkemidlene for å hjelpe vanskeligstilte i bolig-markedet. Jeg har derfor forelagt spørsmålet til KDD, og innledningsvis kan jeg opplyse om at eierlinjen ligger fast i boligpolitikken.
Regjeringen vil føre en aktiv boligpolitikk som skal bidra til å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet. Vi har økt Husbankens låneramme med 2 milliarder kroner i år, slik at flere kan gå fra leie til eie ved hjelp av startlån. KDD arbeider nå med en stortings-melding om en helhetlig boligpolitikk. Der vil etablering i boligmarkedet være et sentralt tema.
Den nasjonale strategien for den sosiale boligpolitikken «Alle trenger et trygt hjem (2021–2024)» retter en prioritert innsats mot personer med funksjonsnedsettelser, for at de på lik linje med andre skal kunne velge hvor og hvordan de bor. Innsatsen er særlig rettet mot mennesker med utviklingshemning, som i dag har begrensede valgmuligheter i bolig-markedet. Kun omkring 25 prosent eier egen bolig, mot rundt 80 prosent i befolkningen for øvrig. Dette må vi gjøre noe med, fordi vi vet at flere mennesker med utviklingshemning kan og vil eie egen bolig. Denne gruppen er derfor prioritert for å få startlån, sammen med barnefamilier. Husbanken har et offensivt samarbeid med kommuner, brukerorganisasjoner og utbyggere for å bidra til at flere mennesker med utviklingshemning kan kjøpe sin egen bolig.
Bostøtten er en strengt behovsprøvd rettighetsordning som har som formål å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. En ekspertgruppe som har gjennomgått bostøtten, leverte sin rapport i mai. Rapporten er nå ute på høring, og vil bli et viktig grunnlag for det videre arbeidet med å forbedre bostøtteordningen.
I begrunnelsen viser representanten Ropstad til muligheten for å øke den statlige tilskuddsandelen til 50 pst. av den maksimale godkjente anleggskostnaden per enhet. Jeg vil påpeke at staten allerede i dag dekker en stor andel av investeringskostnadene. Videre er formålet med investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser å stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Tilskuddet er avgrenset til personer med behov for heldøgns omsorgstjenester, og sånn sett ikke et tiltak som er etablert for å understøtte eierlinjen.