Skriftleg spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2930 (2021-2022)
Innlevert: 18.09.2022
Sendt: 19.09.2022
Svart på: 27.09.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Brukes Enova kun til å utvikle innovasjon innenfor sektoren, eller skal også tilskudd fra Enova føre til økt produksjon av biogass?

Grunngiving

Enova har gjort flere endringer i programmet for investeringsstøtte til biogass. Blant annet er programmet nå konkurransebasert med søknadsfrist to ganger i året, hvor de beste prosjektene får støtte. Tidligere ble prosjekter løpende vurdert og hvor alle gode prosjekter kunne få støtte.
I første søknadsrunde i april kom det inn hele sju søknader. Av disse ble én søknad avslått, og de seks andre må komme med nye tiltak eller ny dokumentasjon på punktet innovasjon innen neste søknadsfrist som er 15. oktober. Hvis de ikke oppfyller dette innovasjonskravet, er søkernes forståelse at da vil også deres søknader bli avslått.
Jeg tror alle er enige i at det må skje en utvikling, og det gjør det også ved at det tas i bruk nye råstoff, lages nye produkter, åpnes nye markeder. Men biogass er fortsatt en naturlig, biologisk prosess som er basert på at bakterier lager metan. Behovet nå er jo mye større på å få etablert en økt produksjon og ikke bare å lage mange nye pilotanlegg.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Norge skal være et lavutslippssamfunn innen 2050, og biogass er viktig for at vi skal lykkes med overgangen til lavutslippssamfunnet. Det er sirkulær økonomi i praksis og bidrar til å kutte utslipp, samtidig som det driver viktig næringsutvikling. Regjeringen har flere virkemidler for å bidra til å utvikle markedet og støtte opp under produksjonen av biogass. Det viktigste virkemiddelet er en gradvis opptrapping av CO2-avgiften til om lag 2000 kroner i 2030. Det vil gjøre biogass mer konkurransedyktig sammenlignet med fossile alternativer.
Spørsmålet legger opp til at det er en motsetning mellom å støtte innovasjon og å støtte produksjon. Det er feil. Enova har i 12 år støttet flere ledd i verdikjeden for biogass med til sammen om lag 950 mill. kroner. Dette inkluderer produksjon, fyllestasjoner og kjøretøy. Gjennom Enova skal staten være med og hjelpe innovative aktører som er villige til å ta risiko for å utvikle mer klimavennlige løsninger. Enova er et viktig virkemiddel for å bidra til teknologiutvikling slik at løsninger blir bedre og billigere, og i neste omgang kan tas i bruk uten støtte. En betydelig barriere for bruk av biogass er prisen på gassen, som henger sammen med kostnaden ved produksjonen. Enova vurderer at man bidrar mest til utviklingen ved å støtte de innovative delene av biogass-produksjonen. Derfor legger Enova vekt på innovasjon som reduserer ressursbruk og kostnader, slik at biogass kan bli et billigere produkt å bruke. Det er kostnadseffektiv klimapolitikk å støtte innovasjoner som bidrar til reduserte produksjonskostnader i fremtidige prosjekter. Det vil bidra til å gjøre det billigere å øke produksjonsvolumene av biogass. Kort sagt er altså støtte til innovasjon også støtte til økt produksjon.
Enova har også betydelig aktivitet rettet mot sluttbrukermarkedet for biogass, og forenklet tidligere i år støtteprogrammet rettet mot biogasskjøretøy for å bidra til økt aktivitet. Regjeringen har også åpnet for at biogasskjøretøy kan behandles likt med nullutslippskjøretøy i bomringene. Dette bidrar dessuten også til økt etterspørsel etter biogass, noe som kan stimulere produksjonssiden.
Departementet har nylig mottatt en rapport om rammevilkårene for biogass i Skandinavia og vil vurdere om det er læringspunkter fra Sverige eller Danmark som kan være aktuelle for Norge.