Skriftleg spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:232 (2022-2023)
Innlevert: 26.10.2022
Sendt: 26.10.2022
Svart på: 01.11.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Influensaperioden står for døren, mange kunder på apotek spør etter reseptbelagte medisiner, men hyllene er tomme.
Hva har statsråden gjort for å sikre at norske pasienter får de medisinene de trenger til enhver tid?

Grunngiving

14. febr. 2019 var statsråden ute i VG og var oppgitt over mangel på medisiner og mente at daværende statsråd måtte ta grep. Nå har statsråden selv sittet med ansvaret i vel et år, og har muligheten for å løse denne problemstillingen og ta grep selv. Da er det viktig for allmennheten å vite hvilke grep er tatt nå, og hvilke tanker har statsråden om dagens situasjon.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Tilgang til legemidler er grunnleggende i et samfunn. Legemiddelmangel har over tid vært en utfordring både i Norge og internasjonalt. Covid-19-pandemien har tydeliggjort dette, forsyningssikkerhet av legemidler har derfor fått ytterligere oppmerksomhet og arbeid med legemiddelberedskap er intensivert. For Norge er produksjonsproblemer, avregistrering og et lite attraktivt norsk marked hovedårsaker til mangelsituasjoner, i tillegg til problemer med distribusjon eller videresalg av legemidler.
Innehaver av et legemiddels markedsføringstillatelse plikter å varsle Statens legemiddelverk dersom legemidlet midlertidig eller permanent ikke lenger vil bli markedsført i Norge. Det er dette vi kaller en mangelmelding, og plikten gjelder for både reseptpliktige og reseptfrie legemidler. I 2020 var det totalt 1 391 meldte mangler til Legemiddelverket. I 2021 var det en nedgang i antallet, med 1 105 meldte mangler. Det er ikke forventet at denne nedgangen nødvendigvis fortsetter. 
I de fleste tilfellene er det mulig å løse en mangelsituasjon slik at pasientene får den behandlingen de trenger, gjennom for eksempel bruk av andre pakningsstørrelser, utenlandske pakninger, eller samme legemiddel fra en annen produsent. I noen tilfeller må imidlertid pasientene gå over til andre legemidler. Legemiddelverket oppgir at det i 2021 var 123 tilfeller av mangler som krevde at pasienter måtte bytte behandling/gå over til andre legemidler. I 2020 var det 139 slike mangeltilfeller.   
Som representanten viser til er jeg opptatt av å ta grep for å sikre tilgangen til forsyningskritiske legemidler, i krise som i normaltid. Da både markedet og forsyningslinjene er globale, kan imidlertid ikke dette oppnås ved nasjonale tiltak alene. Norges viktigste partner for å trygge vår helseberedskap er EU. Pandemien har imidlertid vist at eksisterende mekanismer for europeisk helseberedskapssamarbeid har vært for begrenset. Av den grunn har EU etablert et samarbeid for å styrke europeisk helseberedskap. I dette ligger initiativer og tiltak som skal etablere robuste systemer innen helseområdet, både i og utenfor krise. Dette skjer i erkjennelsen av at de fleste landene i Europa ikke kunne håndtere pandemien på egenhånd.
Tilgang til legemidler og forsyningssikkerhet er en viktig del av dette arbeidet. Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) er gitt et styrket mandat. EMA er gitt kompetanse innenfor legemiddel- og medisinsk utstyrsberedskap, for å kunne håndtere arbeid med å ivareta tilgangen under både alvorlige hendelser og i kriser. Den nye helsekrisemyndigheten HERA (Health Emergency Response Authority) skal, både i freds- og krisetid, være et bindeledd mellom forskning, utvikling, produksjon, innkjøp og distribusjon av alle medisinske mottiltak, som legemidler og medisinsk utstyr. HERA skal sikre at medlemslandene har tilgang til medisinske mottiltak når forsyningen svikter eller Europa er i en krise.
Deltakelse i det styrkede europeiske helseberedskapssamarbeidet er en viktig investering for å være bedre rustet i møte med neste helsekrise, også innen legemiddelberedskapsområdet. Regjeringen arbeider derfor for en avtale om norsk tilknytning som gir Norge størst mulig påvirkning gjennom fulle deltakerrettigheter.
I tillegg trenger vi gode og målrettede nasjonale tiltak. Helsedirektoratet gjennomgikk i 2019 legemiddelberedskapen. Rapporten har blitt fulgt opp gjennom blant annet omfattende grossistavtaler, tilpasninger i apotekdrift, elektronisk tilgang til grossistenes lagerstatus og regler om omsetningsrestriksjoner. Forslag til lovendring for å styrke Legemiddelverkets hjemler har vært på høring og departementet arbeider med en proposisjon til Stortinget.
Under pandemien har det vært bygget opp beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler gjennom avtaler med legemiddelgrossistene. Departementet har nylig sendt forslag til endringer i legemiddelloven, legemiddelgrossistforskriften og legemiddelforskriften på høring. Departementet legger i høringen frem forslag til innretning og forvaltning av beredskapslagringen av legemidler til bruk i primærhelsetjenesten, og redegjør for roller og ansvar innen legemiddelberedskapsområdet i dag. Høringen, i tillegg til arbeidet for norsk tilknytning til det styrkede helseberedskapssamarbeidet, ivaretar Koronakommisjonens anbefalinger innen legemiddelberedskapsområdet.
I høringen foreslås det også å etablere et Nasjonalt legemiddelberedskapsråd ledet av Helsedirektoratet. Rådet skal blant annet være en overbygging mellom primær- og spesialisthelsetjenestens legemiddelberedskap som sikrer tett samhandling. Rådet skal også kunne gi faglige anbefalinger om innkjøp og lagring av virkestoff, herunder ev. kriseproduksjon, hvor det vurderes som egnet tiltak for å ivareta tilgangen til enkelt-legemidler.