Skriftleg spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:589 (2022-2023)
Innlevert: 01.12.2022
Sendt: 02.12.2022
Svart på: 06.12.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Kan statsråden redegjøre for hvorfor man ikke også bruker inntekter fra forbindelsene til Tyskland, Nederland, Danmark, Sverige og Finland, noe som kunne gitt mer inntekter til å redusere nettleia?

Grunngiving

Olje- og energidepartementet har laget en midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter, slik at Statnetts merinntekt fra ekstraordinært store flaskehalsinntekter kan brukes til å redusere nettleia. Forskriften gjelder kun flaskehalsinntekter innenlands og fra kabelen til Storbritannia.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Som følge av høye nettapskostnader, varslet mange nettselskap i Sør-Norge tidligere i år om betydelige økninger i nettleien dersom det ikke ble tatt grep. Nettopp for å sikre at en større andel av Statnetts ekstraordinære flaskehalsinntekter raskt kommer nettkundene til gode og for å forebygge store nettleieøkninger, besluttet regjeringen at Statnetts flaskehalsinntekter kan brukes til å redusere nettleien til nettkunder i områder med høye kraftpriser gjennom en ny, midlertidig ordning.
Flaskehalsinntektene som oppstår på mellomlandsforbindelser til EU-land må benyttes i henhold til artikkel 16.6 i grensehandelsforordningen. I henhold til regelverket kan disse brukes til å opprettholde eller øke overføringskapasiteten mellom Norge og nabolandene, eller til å redusere tariffgrunnlaget og dermed nettleien. Så langt har man praktisert regelverket slik at Statnetts flaskehalsinntekter har kommet nettkundene til gode gjennom redusert nettleie.
Statnett satte fra 1. april 2022 fastleddet for forbruk i tariffen til null ut året. Det er bestemt at fastleddet for forbruk også settes til null i hele 2023. Statnett fikk dispensasjon av Reguleringsmyndigheten for energi (RME) til å sette energileddet i tariffen til null for månedene september og oktober 2022. Fra november 2022 og ut 2023 har RME tillatt at Statnett kan sette et tak på kraftprisen som ligger til grunn for beregning av energileddet. Taket kan ikke settes lavere enn 35 øre/kWh.
Bruken av flaskehalsinntekter som oppstår mellom interne prisområder i Norge (NO1, NO2, NO3, NO4 og NO5) og på mellomlandsforbindelsen til Storbritannia er ikke omfattet av grensehandelsforordningen. Disse flaskehalsinntektene har også blitt brukt til å redusere Statnetts tariff. Etter at Statnett har redusert energileddet og satt fastledd for forbruk til null, har virksomheten i 2022 fremdeles overskytende flaskehalsinntekter. Det er disse overskytende flaskehalsinntektene som regjeringen har bestemt at skal komme nettkundene til gode gjennom en midlertidig regulering.
Midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter slår fast at det skal fordeles en sum av Statnetts flaskehalsinntekter til nettselskapene, basert på nettselskapenes økning i nettapskostnader. RME beregner en terskelpris for nettapskostnaden for å motta utbetaling. Terskelprisen kan ikke være lavere enn 35 øre per kWh, og er for 2022 satt til 35 øre. I 2022 er det foreløpig beregnet at 5,9 mrd. kroner i flaskehalsinntekter er tilstrekkelig til å dekke nettapskostnader over 35 øre per kWh, og til å oppfylle forskriften.
Det er antatt at det vil være høye kraftpriser og betydelige flaskehalsinntekter også i 2023. Regjeringen har derfor besluttet at den midlertidige reguleringen også skal gjelde for 2023. Eventuelle flaskehalsinntekter i 2022 som ikke brukes til å oppfylle midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter, eller til å redusere energiledd og sette fastledd til null i Statnetts tariff, kan derfor brukes til det samme formålet i 2023.