Hårek Elvenes (H): Hvor store merutgifter knyttet til valuta planlegges dekket gjennom omprioriteringer fra, respektivt, kap. 1710, post 47, og kap. 1760, post 45, og tilsvarende for merutgifter til energi og drivstoff?
Grunngiving
I debatt i Stortinget 13. desember uttalte statsråden at:
«Det er full kompensasjon for valutautslag knyttet til større investeringer. Det er riktig at det til sammen er nesten 1,5 milliarder. Det var jo lagt inn 345 millioner vel allerede i saldert budsjett for 2022, og så foreslo regjeringen ytterligere 339 millioner vel i revidert nasjonalbudsjett. Og da gjenstår det etter de siste anslagene, president, 799.19 millioner som da blir foreslått bevilget nå i nysalderingen. Altså full kompensasjon for valutautslag knyttet til store investeringsprosjekter.»
Samtidig står følgende i Prop. 1 S (2022-2023) Forsvarsdepartementet, om merkostnader, herunder økte valutautgifter utover det som omfattes av valutakompensasjonsmodellen for store investeringsprosjekter:
«Ut over den føreslegne valutajusteringa, tilleggsløyving, overføringar frå andre departement, og tekniske endringar er det også identifisert betydelege meirutgifter på om lag 1 449,8 mill. kroner. Meirutgiftene knytte til auka utgifter til energi-, drivstoff-, og valutaprisar utgjer til samen om lag 1 312,0 mill. kroner av dette. Meirutgiftene vert foreslått dekka gjennom tverrprioriteringar innafor forsvarsbudsjettet. For at meirutgiftene ikkje skal få konsekvensar for den auka aktiviteten foreslår regjeringa at meirutgiftene primært vert dekka gjennom omprioritering frå investering til drift, då i hovudsak frå investeringar over kap. 1710, post 47 og kap. 1760, post 45.»