Skriftleg spørsmål fra Signe Bakke Sølberg (MDG) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:979 (2022-2023)
Innlevert: 12.01.2023
Sendt: 13.01.2023
Svart på: 23.01.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Signe Bakke Sølberg (MDG)

Spørsmål

Signe Bakke Sølberg (MDG): I 2021 vedtok Stortinget at regjeringen skal sørge for at politiet ikke straffeforfølger overtredelse av legemiddelloven § 24 første ledd, der overtreder yter assistanse eller tilkaller nødetater i akutte nødsituasjoner, eller der en slik overtredelse avdekkes hos fornærmede ved anmeldelse av andre straffbare forhold.
Er regjeringen sikre på at politiet i dag følger dette vedtaket, og hva gjøres for å informere befolkningen om at det f.eks. alltid skal være trygt å ringe ambulanse i nødsituasjoner, også ved bruk av ulovlige rusmidler?

Grunngiving

Når det er mistanke om overdose på ulovlige rusmidler, må det alltid være første prioritet å berge liv og gi helsehjelp.
I en undersøkelse* fra 2021 publisert i Tidsskriftet Den Norske Legeforeningen oppga 41 % av respondentene som faktisk hadde vært i en rusrelatert akutt medisinsk situasjon at man unnlot å tilkalle ambulanse. Frykt for varsling av politiet var den hyppigst oppgitte årsaken.
Den såkalte "Samaritanerloven" vedtatt i forbindelse med behandling av Rusreformen skulle gjøre det enklere for alle å kontakte ambulanse uten å måtte veie behovet for øyeblikkelig legehjelp opp mot de juridiske konsekvensene.
Likevel ser vi at dødsfall knyttet til ulovlige rusmidler forekommer med vitner eller pårørende til stede uten at 113 ringes: En 16 år gammel gutt døde i april i fjor etter å ha tatt nesten ett gram MDMA. En 27 år gammel mann er dømt for å ha ringt politiet for seint selv om han var til stede og oppga under rettssaken at han var for redd for å få problemer med politiet.
Alle slike tilfeller er ett for mye. Det er viktig at befolkningen føler seg trygg på å tilkalle nødvendig helsehjelp uten å tenke seg om to ganger. Dette må kommuniseres.
*https://tidsskriftet.no/2021/05/originalartikkel/hjelpesokende-atferd-blant-brukere-av-illegale-rusmidler

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Oppfølgingen av Stortingets vedtak 1115 er omtalt i Prop. 1 S (2022-2023) der det blant annet fremgår:
«Vedtaket er følgt opp. Departementet har vore i dialog med Riksadvokaten, som peikar på at dei resultata Stortinget ønskjer, langt på veg følgjer av eksisterande reglar, føringar og praksis. Riksadvokaten vil klargjere dette for politiet på eigna måte.»
Riksadvokaten har i brev av 15. september 2021 redegjort grundig for regler, føringer og praksis i denne typen saker. Deler av redegjørelsen tatt inn i Prop. 1 S for 2021-2022, under kap. 445. Brevet var tema i møte mellom Riksadvokaten og lederne for landets statsadvokatembeter 3. november 2022 og det ble understreket at påtalemyndigheten skal utvise oppmerksomhet om problematikken og sikre at det ved straffesaksbehandlingen foretas forsvarlige avveininger.
Jeg har konsultert Helse- og omsorgsdepartementet om helsepersonells taushetsplikt i slike saker. Helsepersonells taushetsplikt er godt kjent i befolkningen. Det følger av helsepersonelloven § 21 at helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. I Helsedirektoratets kommentarer til bestemmelsen fremkommer det at «formålet med helsepersonells taushetsplikt er å sikre befolkningens tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten slik at personer ikke unnlater å oppsøke hjelp av frykt for at uvedkommende skal få tilgang til opplysninger». En persons bruk av narkotika, enten det er pasienten selv eller den som tilkaller nødetatene, omfattes ikke av helsepersonellets opplysningsplikt til politiet etter helsepersonelloven § 31.
Helse- og omsorgsdepartementet opplyser videre at selv om den som tilkaller hjelp eller yter assistanse ikke faller inn under definisjonen av pasient, er det ikke grunnlag for å tro at helsepersonell på eget initiativ informerer politiet om at en person som yter bistand eller har tilkalt ambulanse, for eksempel ved en overdosesituasjon, er påvirket av eller kan tenkes å besitte narkotika.