Skriftleg spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1175 (2022-2023)
Innlevert: 27.01.2023
Sendt: 30.01.2023
Svart på: 02.02.2023 av utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): FN har vedtatt i Finansieringskompakten at medlemslandene skal gi minst 30 % av bistanden gjennom FN som kjernestøtte.
Hva har denne regjeringen gjort for å nå dette målet hittil, og hva vil regjeringen gjøre fremover for å nå målet?

Grunngiving

Norge har støttet FNs generalforsamlingens vedtak 71/243 om FNs finansieringsavtale for utviklingssystemet. Spørsmålsstiller viser til kapittel A. “The need for a major development funding shift” hvor følgende fastslås:

«Through the compact, Member States commit to bringing core resources to a level of at least 30 per cent in the next five years, increasing the share of multi-year contributions and doubling the levels of resources channelled through development related inter-agency pooled funds and single-agency thematic funds.»

Kjernestøtte er den foretrukne finansieringskilden for FN, fremfor øremerkede midler. Overdreven øremerking av midler kan flytte organisasjonenes fokus bort fra strategiske prioriteringer bestemt av FNs medlemmer og undergraver på den måten demokratisk kontroll og en bred forankret styring av bistanden.
Spørsmålsstiller viser videre til St.meld. 27, 2018-2019. Solberg-regjeringen formulerte seg slik i meldingen:

«Hvordan vi fordeler våre økonomiske bidrag mellom kjernebidrag og øremerkede midler, betyr mye for organisasjonene som mottar støtte. Anbefalinger om godt multilateralt giverskap tilsier økt kjernestøtte og flerårige bidrag.»

I utenriks- og forsvarskomiteens behandling av saken fastslo flertallet, alle utenom FRP, i Innst. 145 S (2019–2020) FrP følgende:

«Reduksjon i kjernebidrag og økning i frivillige og øremerkede bidrag gjør at multilaterale organisasjoner i mindre grad er bærere av universelle normer eller føler seg bundet til å være det. Flertallet er enig i beskrivelsene av økonomiske bidrag som et avgjørende virkemiddel for å nå målsettingene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Effekten av norsk støtte til FN har vært en mulighet til å konvertere økonomisk kapital til politisk kapital og mulighet til påvirkning. F l e r t a l l e t mener derimot at utviklingen mot mindre kjernestøtte og mer prosjektrettet bistand internasjonalt gjør at økonomiske bidrag er vanskeligere å omsette direkte til innflytelse enn tidligere.»

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp)

Svar

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim: Norge er, og vil fortsette å være, blant de største bidragsyterne til FNs utviklingsarbeid.
Regjeringen er opptatt av å styrke FN-systemet og gjøre det mest mulig effektivt. Størrelsen og innretningen på vår FN-støtte skal bygge opp under dette målet.
Norsk kjernestøtte til FNs utviklingsarbeid har de siste årene ligget tett oppunder målet i Funding Compact på 30 prosent. Endelige tall fra FN for 2021 og 2022 foreligger ikke ennå.
Tall fra OECD/DAC er ikke direkte sammenlignbare med tall fra FN. I henhold til norsk rapportering av ODA bistand til OECD/DAC, har kjernestøtten ligget rundt 28-30 prosent av total bistand til FN de siste årene.
Regjeringen vil fortsette å jobbe for at kjernestøtten til sentrale FN-organisasjoner holdes på et høyt nivå.
I FNs Funding Compact er det ikke bare kjernestøtte som framheves som en kvalitativt god finansieringsform, det gjør også støtte til fellesfond og tematisk støtte til enkeltorganisasjoner. Norge er blant de største bidragsyterne til fellesfond i FN, og denne støtten har økt jevnt de siste årene. Fellesfond anses for å være den beste måten å styrke samarbeidet på tvers av FN-systemet på. FNs generalsekretær har sagt at de er like viktig for FN-systemet som kjernestøtte er for enkeltorganisasjoner.