Skriftleg spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1284 (2022-2023)
Innlevert: 08.02.2023
Sendt: 09.02.2023
Svart på: 20.02.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Hvilke betraktninger har statsråden gjort seg om Norges rykte internasjonalt når land etter land, selskap etter selskap, forskningsmiljø etter forskningsmiljø advarer mot utvinning av havbunnsmineraler fordi vi mangler kunnskap om konsekvensene av slik aktivitet og kanskje heller ikke har behov for mineraler som kommer fra potensiell svært miljøskadelig utvinning?

Grunngiving

Våre fremste forskningsinstitutt på hav er mot utvinning av havbunnsmineraler. Havforskningsinstituttet slår fast at vi har svært lite kunnskap om økosystemene i de aktuelle områdene, og etterlyser en stor kunnskapsheving. Norsk polarinstitutt mener utvinning trolig vil føre til en irreversibel endring av havbunnen, og skriver i sitt høringssvar i dag at de ikke ser at offentlig tilgjengelig informasjon muliggjør kunnskapsbasert beslutningstaking for gruvedrift på havbunnen, og følgelig forsvarlig gjennomføring.
Miljødirektoratet er helt klokkeklare i deres advarsel mot dette. De skriver blant annet at det ikke finnes faglig eller rettslig grunnlag for åpne havbunnen for gruvedrift og peker på betydelige mangler i regjeringens konsekvensutredning.
Flere, store kommersielle aktører, som Google, Volvo og BMW, sier nei til havbunnsmineraler og mener de ikke kommer til å trenge disse i sin produksjon av varer til det grønne skiftet. EUs investeringsbank og Storebrand har ekskludert selskap som driver innenfor havbunnsmineraler. KLP har bedt om at regjeringen jobber for et internasjonalt moratorie. Forskere og miljømyndighetene mener regjeringens plan for gruvedrift i havet er umulig og flertallet av verdens land har satt foten ned for gruvedrift på havbunnen. 12 land har de siste månedene tatt til orde for et midlertidig forbud, pause eller totalforbud for gruvedrift på havbunnen, inkludert store aktører som Frankrike og Tyskland. SINTEF har kommet med en rapport som viser at man ikke trenger havbunnsmineraler for å gjennomføre det grønne skiftet.
Under arbeidet med naturavtalen i Montreal gikk Norge ved klima- og miljøminister Espen Barth-Eide høyt på banen og jobbet for økt vern og beskyttelse av havet. Norges statsminister leder Det internasjonale havpanelet.
Stadig flere land sier nei til mineralutvinning på havbunnen. Norges hastverk med å åpne for dette på norsk sokkel matcher dårlig med vårt fokus på bevaring og vern av havet. Det svekker dessuten vårt omdømme og vår troverdighet i internasjonal sammenheng når det kommer til naturvern og hav.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Vi har lang erfaring i Norge for god forvaltning av våre naturressurser. Det vil regjeringen fortsette med. Våre havbunnsmineralforekomster skal forvaltes på en faktabasert, forsvarlig og bærekraftig måte. Så lenge vi gjør det, er jeg ikke bekymret for Norges rykte.
Jeg mener at Norge skal ta ansvar ved å gå foran og vise vei på dette området. Vi har lang og god erfaring med forsvarlig, bærekraftig og faktabasert forvaltning av naturressursene våre. Vi vet at leteaktivitet ikke vil ha negative miljøeffekter og jeg har tro på fremtiden vil vise at utvinning kan gjøres forsvarlig og bærekraftig. For å avklare om utvinning kan skje lønnsomt, forsvarlig og bærekraftig, må områder åpnes.
Som det fremgår av Oljedirektoratets ressursvurdering har vi et betydelig ressurspotensial på norsk sokkel som på noe sikt vil kunne bidra til diversifisering og møte deler av fremtidens økte behov for mineraler og metaller. Og vi har en høyteknologisk industri som er fremst i verden på å operere offshore under krevende forhold og som er vant til å operere med strenge krav til helse, miljø og sikkerhet. En slik fremtidig virksomhet vil kunne gi verdiskaping og arbeidsplasser langs kysten.
Vi vet ikke i dag hvilke utvinningsløsninger for havbunnsmineraler som vil være aktuelle for kommersiell utvinning på kontinentalsokkelen. Vil har begrenset kunnskap om lokale natur- og miljøforhold der slik utvinning kan bli lønnsom. På grunn av dette kjenner vi ikke i dag godt nok de mulige miljøvirkninger ved gjennomføring av en ev. utvinningsplan som kommersielle aktører søker om å få godkjent. Det vil vi kun få kjennskap til ved åpning, leteaktivitet og et ev. arbeid med å utarbeide en utvinningsplan hvis industrien påviser kommersielle forekomster. Utbyggingsplaner vil kun godkjennes hvis utvinningen kan gjennomføres på en forsvarlig og bærekraftig måte.
Før en ev. utvinningsplan for utvinning av havbunnsmineraler blir godkjent, skal det – som en del av utbyggingsplanen, gjennomføres en konsekvensutredningsprosess. Gjennom denne vil det samles inn oppdatert og relevant kunnskap både om de lokale natur- og miljøforhold og potensielle miljøvirkninger. Forebyggende og avbøtende tiltak skal også identifiseres og vurderes. Dette følger også direkte av havbunnsmineralloven: «Konsekvensutredningen skal i tillegg omfatte nærings- og miljørelaterte forhold, som forebyggende og avbøtende tiltak, og opplysninger om hvordan en innretning vil kunne disponeres ved avslutning av mineralvirksomheten.». Systemet er altså satt opp slik at før utvinning vil vi ha nødvendig kunnskap til å ta stilling til om den konkrete omsøkte planen vil medføre forsvarlig, bærekraftig utvinning.
Hvis disse ressursene er lønnsomme og kan utvinnes på en bærekraftig og forsvarlig måte, mener jeg Norge skal undersøke disse mulighetene. For å få avklart dette, må områder åpnes for slik virksomhet.