Skriftleg spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1595 (2022-2023)
Innlevert: 07.03.2023
Sendt: 08.03.2023
Svart på: 17.03.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Er statsråden enig i at karbonfangst- og lagring er en spennende næring i Norge som er under utvikling, og at 13 år gamle utredninger av kostnader er utdaterte, og hvordan påvirker statsrådens syn på dette hans mening om å få gjennomført nye utredninger av karbonfangst- og lagring på Melkøya?

Grunngiving

I en pressemelding 2. november 2022 sier olje- og energiministeren at regjeringen ønsker å legge til rette for at karbonfangst- og lagring kan bli en ny kommersiell næring i Norge. Karbonfangst- og lagring er en teknologi som er moden teknologisk, men under utvikling kommersielt. I svar til meg 27. februar om Hammerfest LNG på Melkøya skriver statsråden at:

"CO₂-håndtering på gassturbinene, samt ulike kombinasjoner av kraft fra nettet og karbonfangst og -lagring er vurdert. En løsning med CO₂-håndtering på gassturbinene på LNG-anlegget er blant annet studert. Studiene viser at en slik løsning har svært høye tiltakskostnader og er svært ulønnsom."

Equinor har hevdet at kostnaden er på over 6 000 kr per tonn CO₂. Til energiteknikk.net, i en artikkel publisert 3. mars 2023 sier Equinor at de utredet karbonfangst- og lagring for 13 år siden, i 2009-2010. De tok en ny vurdering på det for 5 år siden, i 2017-18. Det er altså snakk om ganske gamle vurderinger som ligger til grunn for Equinors kostnadsanslag. Å bruke strøm fra nettet er sett på som mye mer fordelaktig. Statsråden har i svaret til meg 27. februar vært tydelig på at han ikke vil utøve noen politisk styring over hvilken løsning for utslippskutt som velges, til tross for konsekvensene og protestene fra statsrådens eget parti lokalt. Statsråden skriver:

"Det er de søknadene rettighetshaverne har sendt inn til myndighetene for godkjenning som departementet nå skal ta stilling til i henhold til regelverket – ikke alternative løsninger som CO₂-håndtering."

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Karbonfangst- og lagring er en spennende næring i utvikling. Flere norske og europeiske industriaktører utreder CO₂-håndtering på sine anlegg, og interessen for å utvikle lagringsareal på norsk kontinentalsokkel er økende. Det er positivt.
Regjeringen har satset stort på fullskala CO₂-håndtering i Norge gjennom Langskip, som er det største klimaprosjektet i industrien noensinne og et viktig grep mot globale klimaendringer. Prosjektet legger til rette for læring knyttet til regulering og insentivering av CO₂-håndteringsaktiviteter til etterfølgende prosjekter i Europa og verden.
CO₂-håndtering er en av flere teknologier for utslippsreduksjon, og industriaktørene må selv vurdere hvilke tiltak som er mest effektive i sin situasjon. Snøhvit Future-prosjektet innebærer økt gassproduksjon fra Snøhvitfeltet og omlegging av kraftforsyningen til drift med kraft fra nettet. Rettighetshaverne startet planleggingen av prosjektet i 2017-18 og modnet utbyggingsløsningen frem til investeringsbeslutningen med påfølgende levering av tilhørende utbyggingsplaner etter petroleumsloven til myndighetene i desember 2022.
Rettighetshaverne på Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG vurderte i den første fasen av prosjektutviklingen flere alternativer for omlegging av energiløsningen på LNG-anlegget bl.a. omlegging til drift med kraft fra nettet, CO₂-håndtering på gassturbinene og kombinasjoner med delvis drift med kraft fra nettet og gassfyrte kjeler med CO₂-håndtering for varmeproduksjon. Som en del av dette arbeidet ble en tidligere studie (2009-2010) av et alternativ med CO₂-håndtering på gassturbinene på LNG-anlegget oppdatert og denne løsningen ble vurdert på nytt. Rettighetshaverne konkluderte med at dette alternativet har svært høye tiltakskostnader og er svært ulønnsomt. Alternativet ble derfor lagt bort av rettighetshaverne.
Rettighetshaverne arbeidet deretter videre med andre løsninger for omlegging av energiforsyningen. Alternativet med omlegging til kraft fra nettet for å erstatte kraften fra dagens gassturbiner og installering av gassfyrte kjeler med CO₂-håndtering for varmeproduksjon, ble studert videre i denne fasen av prosjektutviklingen. Dette alternativet ble lagt bort av rettighetshaverne fordi det, sammenliknet med omlegging til kraft fra nettet på hele LNG-anlegget, ville være et mer komplekst prosjekt med større risiko for økte kostnader. Løsningen ville ha ført til et lavere behov for kraft fra nettet, men det ville også med denne løsningen være nødvendig med en ny 420 kV-linje fra Skaidi til Hyggevatn transformatorstasjon i Hammerfest og en ny 132 kV-linje fra Hyggevatn til Melkøya.
Rettighetshaverne har som en del av den industrielle prosjektutviklingsprosessen for Snøhvit Future-prosjektet de siste årene utredet, vurdert og lagt bort de løsningene som inkluderer CO₂-håndtering og besluttet omlegging til drift med kraft fra nettet. Det er denne løsningen som ligger til grunn for investeringsbeslutningen og inngår i søknadene rettighetshaverne har sendt inn til myndighetene, og som departementet nå skal ta stilling til i henhold til regelverket.