Skriftleg spørsmål fra Tage Pettersen (H) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1674 (2022-2023)
Innlevert: 15.03.2023
Sendt: 15.03.2023
Svart på: 21.03.2023 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Hvilke tiltak har statsråden og regjeringen gjort for å etablere relevante studieplasser for ansatte i barnevernsinstitusjoner, i tråd med kravet Stortinget vedtok i barnevernsloven som ble vedtatt i 2021?

Grunngiving

En av de store utfordringene fremover er mangelen på arbeidskraft. Den største velferden vi kan gi folk er en jobb som bidrar til at de kan forsørge seg og sine med egen lønn, får brukt interessene sine og blir en del av et arbeidsfellesskap.
Fra 2022 er det innført krav om at nyansatte på barnevernsinstitusjoner minst skal ha relevant utdanning på bachelornivå. Mange ansatte med lang kompetanse fra miljøterapeutisk arbeid med barn og unge med sammensatte utfordringer har ikke den formelle kompetansen som nå stilles til nyansatte på barnevernsinstitusjoner.
Tall fra SSB viser at det i 2021 var til sammen 4 647 årsverk i barnevernsinstitusjoner. Av disse var 1 080 årsverk registret med utdanning på VGS-nivå eller lavere.
Kompetansekravet som er innført gir et behov for å øke utdanningskapasiteten på relevante utdanninger på bachelornivå med en faglig innretning som er særskilt tilpasset kompetansebehovene til ansatte i barnevernsinstitusjoner. Det er særlig behov for utdanninger som er organisert slik at det er mulig å kombinere studier og jobb. Det vil være hensiktsmessig med utdanninger som kan tas på deltid og er samlingsbaserte.
For å innfri kravet om mastergrad for ansatte i barnevernstjenestene er det tildelt nye studieplasser. Så langt, kjent for undertegnede, er det ikke blitt tildelt nye studieplasser for å innfri kravet om relevant bachelorutdanning for ansatte i barnevernsinstitusjoner.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Barn og unge i barnevernsinstitusjon skal få forsvarleg omsorg og behandling. Samtidig er det godt dokumentert at mange barn og unge som bur i ein barnevernsinstitusjon har store og samansette behov. For å kunne yte forsvarleg omsorg og behandling, er det behov for ei personalgruppe med høg kompetanse.
Krav til bemanning og kompetanse i barnevernsinstitusjon er nærare regulert i barnevernslova § 10-16. Kravet inneber at fagleg personell som etter 1. januar 2022 blir tilsett i ein barnevernsinstitusjon, må ha relevant utdanning på bachelornivå. Det er ikkje nærare regulert kva utdanningar som kan reknast som relevante, men Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utarbeidd faglege tilrådingar som skal gi rettleiing til institusjonane.
I utforminga av nytt kompetansekrav vart det vektlagt at det er ønskjeleg med kontinuitet i bemanninga, og at innføring av skjerpa krav derfor ikkje bør bidra til auka gjennomstrøyming av tilsette. Dei nye kompetansekrava for tilsette i barnevernsinstitusjonar omfattar derfor ikkje personar tilsett før kravet tredde i kraft. Desse kan halda fram med å arbeide i institusjonen sjølv om dei ikkje har ei relevant bachelorutdanning.
Bufetat kan i «særlege tilfelle» gi unntak frå kompetansekravet. I forarbeida vart det vist til at det i enkelte tilfelle kan vera ønskjeleg at faglært personale blir supplert med personell med ein annan bakgrunn eller kompetanse. Unntaksregelen er mellom anna aktuell overfor tilsette som har som oppgåve å bidra med ulike former for aktivitetstilbod. Ein barnevernsinstitusjon kan også ha behov for personell med dokumentert erfaring og kompetanse om kultursensitiv tilnærming i møte med ungdom.
Universiteta og høgskulane har ansvar for å følgje opp dei nasjonale sektormåla, inkludert målet om god tilgang til utdanning, forsking og kompetanse i heile landet. Institusjonane har i tråd med dette, sjølv eit hovudansvar for å dimensjonere studietilboda sine og opprette tilbod innanfor gjeldande rammeløyvingar, også i dialog med arbeidsliv og relevante partar. Regjeringa og Stortinget har eit overordna ansvar for den samla utdanningskapasiteten gjennom å fastsetje storleiken på løyvingane til universitet og høgskular.
Kapasiteten i høgare utdanning har auka dei siste ti åra. Helse- og sosialfag har vore eit av fagområda som har vore prioriterte med ekstra midlar til fleire studieplassar. I tillegg har institusjonane fått midlar til studieplassar som ikkje er øyremerkte fagområde, men som institusjonane sjølv fordeler for å nå sektor- og verksemdsmåla.
Det finst ei rekkje relevante utdanningstilbod for tilsette i barnevernsinstitusjonar som ønskjer å ta ei bachelorutdanning. Det finst mellom anna tilbod på deltid innan både sosialt arbeid og vernepleie. Desse utdanningane er særleg relevante for arbeid på barnevernsinstitusjon.
For å nå ut til fleire med utdanningstilbod som det er stadig aukande behov for, prioriterer regjeringa midlar til desentralisert og fleksibel utdanning. I 2022 vart det tildelt 184 mill. kroner til studiesenter for å tilby fleire lokale studietilbod og til universitet, høgskular og fagskular for å tilby desentraliserte og fleksible utdanningar. I 2023 er det lyst ut nærare 200 mill. kroner. Studietilbod der det er lokale, regionale eller nasjonale behov, slik som profesjonsutdanningar, har vore prioritert i utlysingane.
Eg viser elles til at Regjeringa vil leggja fram utsynsmeldinga i slutten av mars, der framtidig kompetansebehov vil vere eit sentralt tema.