Skriftleg spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1827 (2022-2023)
Innlevert: 26.03.2023
Sendt: 27.03.2023
Svart på: 30.03.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Har regjeringen planer om eller til vurdering å øke inntektsgrensen for de som mottar stipend og lån fra lånekassen?

Grunngiving

Jeg viser til mitt skriftlige spørsmål dokument nr. 15:1784 (2022-2023), og ønsker som følge av innspill å være tydeligere i spørsmålsstillingen. Mange studenter vurderer det som mot sin hensikt å ha deltids jobb ved siden av studiene om man mottar stipend og lån, som følge av inntektsgrensen.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Representanten tar opp kombinasjonen av inntekt fra arbeid og behovsprøving av stipend både i spørsmål nr. 1784 og spørsmål nr. 1827, som er en presisering av førstnevnte spørsmål. Svaret gjelder begge spørsmål.
Utdanningsstøtteordningen skal bidra til lik tilgang til utdanning. Generelt mener jeg det er bra at studenter får erfaring fra arbeidslivet ved å jobbe ved siden av at de tar utdanning. I sine spørsmål tar representanten opp to ulike ordninger vi har i regelverket for utdanningsstøtte. Vi har inntektsgrenser for hvor mye utdanningsstøttemottakere kan tjene ved siden av studier uten å miste stipendet. Dette gjelder alle studenter. I tillegg har vi et eget tilleggsstipend for studenter med nedsatt funksjonsevne, som det kun er mulig å få dersom man ikke jobber.
Utdanningsstøtteordningene bør utformes slik at studentene kan gjennomføre utdanningen effektivt. Derfor har vi i ordningene grenser for hvor mye den enkelte kan tjene ved siden av studier, uten å miste rett til å få omgjort lån til stipend. I 2023 er disse grensene 205 579 kroner dersom du får utdanningsstøtte hele året, og 513 946 kroner dersom du kun får utdanningsstøtte ett semester. Å øke inntektsgrensene vil potensielt kunne gi insentiv til at flere studenter velger å arbeide mer og studere mindre. En slik utvidelse av ordningene har en kostnad ikke bare i økt bevilgning til utdanningsstipend, men også for samfunnets produktivitet og arbeidslivets tilgang til kompetanse. Inntektsgrensene justeres årlig som følge av lønns- og prisvekst. Regjeringen har ingen planer om større endringer i inntektsgrensene nå.
Tilleggsstipendet til studenter med nedsatt funksjonsevne er ment for dem som ikke kan ha lønnet arbeid i tillegg til utdanning med normal utdanningsprogresjon. Også studenter med nedsatt funksjonsevne og lavere kapasitet enn andre skal kunne bruke Lånekassen til å finansiere utdanning. For at studenten skal ha rett til stipendet, må den nedsatte funksjonsevnen påvirke studiesituasjonen slik at det er vanskelig å kombinere med lønnet arbeid ved siden av. Det er ikke anledning til å ha arbeidsinntekt i stipendperioden. Dette er regulert i forskrift om utdanningsstøtte § 83.
Tilleggsstipendet, som i studieåret 2022-2023 er 4 000 kroner per måned, er et virkemiddel for at personer med funksjonsnedsettelser som påvirker studiekapasiteten negativt, kan ta utdanning og kvalifisere seg for arbeidslivet. Studenter som kan ta seg en jobb, oppfyller ikke vilkårene for stipendet. Det gjelder uavhengig av begrunnelsen for at de ønsker å jobbe ved siden av. Slik mener jeg det fortsatt bør være.
Høyere utdanning har større betydning for å komme i arbeid for dem med nedsatt funksjonsevne enn for andre. Det er viktig å bruke samfunnets ressurser målrettet for å bidra til høy sysselsetting og for et mer inkluderende samfunn. Å åpne tilleggsstipendordningen for personer med arbeidskapasitet vil etter min vurdering både undergrave formålet med stipendet og styre ressurser vekk fra regjeringens prioritering om å kvalifisere flere av dem som står utenfor arbeidslivet.