Skriftleg spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1943 (2022-2023)
Innlevert: 13.04.2023
Sendt: 13.04.2023
Svart på: 20.04.2023 av landbruks- og matminister Sandra Borch

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Hvilke tiltak er regjeringen i gang med å iverksette for å sikre norsk matsikkerhet for det som spås å bli en tørkesommer?

Grunngiving

Sommeren 2018 var preget av høy varme og lite nedbør. Konsekvensene ble i Norge ekstreme skogbrannperioder, vannunderskudd i jorden, drikkevannsmagasiner som gikk tomme i Sør-Norge, vannrestriksjoner i mange kommuner, økte strømpriser, stengte kraftverk og problemer for båtfolk, fiske og dyre- og plantelivet. Norsk matproduksjon ble hardt rammet. Tørken startet tidlig og ga problemer for spiringen. Nedbøren som kom i august kom for sent til å redde avlingene.
Sommeren 2023 spås å bli minst like ille når det kommer til varme og tørke, mye grunnet El Niño og klimaendringenes intensivering. Den europeiske værtjenesten Copernicus og den amerikanske tjenesten NOAA/NCEP er samstemte i konklusjonen om at varmen og tørken i hovedsak vil bli global. Det betyr at både matproduksjonen i Norge og de globale matverdikjedene til Norge må analyseres og tiltak må på plass. Strømprisene det siste halvannet året, krigen i Ukraina og konsekvensene av klimaendringene i en rekke land har allerede utsatt matsikkerheten betraktelig.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Klimaendringene utfordrer i økende grad matproduksjonen i hele verden. Vi må regne med at klimarelaterte hendelser som medfører avlingssvikt skjer oftere enn før.
I Norge har vi gode systemer både for matsikkerhet og for å ta vare på norske bønder når de blir rammet av tørke, flom eller misvekst. Norske bønder har gode ordninger hvis tørke eller andre alvorlige værhendelser skulle skje og gi stor avlingssvikt. Ordningen med tilskudd ved produksjonssvikt har blitt gjennomgått og justert de siste årene, blant annet ut fra erfaringene fra 2018. Dette er en katastrofeordning som skal bidra til å redusere økonomiske tap og bidra til videre produksjon. Ordningen er innrettet slik at den fungerer godt enten det er omfattende landsdekkende avlingssvikt eller mindre lokale klimabetingede ødeleggelser. I jordbruksoppgjøret 2022 ble satser og tak for vekstgruppene frukt, bær, poteter og grønnsaker i ordningen økt. I forkant av årets jordbruksoppgjør er det utredet mindre endringer i ordningen som vil bli diskutert i forhandlingene.
Tørkesommeren 2018 er et godt eksempel på hvordan matproduksjonen i Norge ble påvirket av ekstraordinært vær i vekstsesongen. Store deler av Norge hadde usedvanlig høye temperaturer og langvarig tørke. Ordningen med tilskudd ved produksjonssvikt lå i bunnen og gav bøndene et solid bidrag for å redusere økonomiske tap. Etter hvert som omfanget av tørken økte, ble det iverksatt ulike tiltak som var spesielt tilpasset de utfordringene som oppstod i den situasjonen. Det ble brukt betydelige offentlige tilleggsressurser til ekstrautbetalinger av tilskudd for grønnsaksarealer og grovfôrbasert husdyrhold. I tillegg ble det foretatt tilpasninger i flere ordninger som import og markedsbalansering.
Matsikkerheten og beredskapen i Norge er basert på løpende produksjon av mat, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og et velfungerende handelssystem. Gjennom ulike kriser som finanskrise, tørkesommer og pandemi, har ikke matsikkerheten i Norge vært truet. Matsikkerhet og beredskap er et av målene for landbrukspolitikken. Tida vi lever i understreker viktigheten av økt matvareberedskap, som er en hovedsatsing for regjeringen. Regjeringen jobber for økt selvforsyning av mat. Vi har sikret forutsigbare rammevilkår i en ekstraordinær kostnadssituasjon de siste årene, gjennom tilleggsforhandlinger høsten 2021, strømstøtteordningen for jordbruket og veksthusnæringen og jordbruksoppgjøret i 2022. Landbrukspolitikken i Norge legger til rette for at vi skal være godt rustet for fremtidige kriser.