Skriftleg spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1972 (2022-2023)
Innlevert: 16.04.2023
Sendt: 17.04.2023
Svart på: 21.04.2023 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Mener statsråden at forslaget om DNS-blokkering av utenlandske spillsider følger forholdsmessighetsprinsippet, og hvilke vurderinger har blitt gjort i så henseende (Herunder sammenlignet opp mot f.eks. bekjempelse av barneporno hvor f.eks. det norske CSAADF-filteret benyttes)?

Grunngiving

Regjeringen har nå sendt et endelig forslag om DNS-blokkering av nettsted som tilbyr pengespill som ikke har lokal tillatelse i Norge på høring. Målet er å få nordmenn til å slutte å benytte seg av pengespilltilbud hos utenlandske aktører, til tross for at det er lovlig for nordmenn å benytte disse tjenestene. I regjeringens høringsnotat blir utførelsen av filteret sammenlignet med det norske CSAADF-filteret (Child Sexual Abuse Anti Distribution Filter), et filter som skal hindre nordmenn i å oppsøke internettsider som viser overgrep mot barn.
I forvaltningsrettens forholdsmessighetsprinsipp er det listet opp flere ulike forhold som bør tas hensyn til, blant annet knyttet til resultatet av forvaltningsvedtaket og vedtakets konsekvenser. Det beskrives videre at vedtak kan bli uforholdsmessig inngripende dersom forvaltningen griper til hardere lut enn nødvendig, slik at det ikke blir samsvar mellom mål og midler. Målet til regjeringen er å begrense nordmenns muligheter til å benytte seg av en lovlig tjeneste, og middelet som benyttes er å bruke en blokkering som ellers er reservert grove ulovlige handlinger som overgrep mot barn og terrorvirksomhet.
Samtidig vet vi at det er flere andre tiltak som har blitt gjennomført for å begrense nordmenns bruk av utenlandske spillselskaper, tiltak som ikke nødvendigvis er like inngripende. Blant annet har man gjort vedtak som begrenser muligheten til pengeoverføringer, og begrensninger i reklame på norske sendeflater. Dette er tiltak som både statsråden selv og ansvarlig statlig organ – Lotteritilsynet – mener har gitt god effekt.
Undertegnede kan derfor ikke se at forholdsmessighetsprinsippet i denne saken er fulgt, og ønsker derfor at statsråden redegjør for de vurderinger som har blitt gjort.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Formålet med forslaget om å innføre DNS-blokkering er å begrense tilbudet av ulovlige pengespillnettsider av hensyn til sårbare spillere. Utenlandske spillnettsider som ulovlig retter seg mot det norske markedet, tilbyr aggressive høyrisikospill uten nødvendige ansvarlighetstiltak. Det er for eksempel fullt mulig å tape 140 000 kroner i timen på disse spillene, og spillerne som taper mest ringes opp av selskapene og tilbys fristende bonuser om de gjenopptar spillingen. Av hensyn til de som sliter med spilleproblemer og deres pårørende er det derfor nødvendig å stanse disse tilbudene. Den siste befolkningsundersøkelsen fra 2019 anslo at det er 122.000 problemspillere i Norge. Tar vi med de pårørende er flere hundre tusen nordmenn berørt av dette.
I lys av dette mener jeg at forslaget om å innføre DNS-blokkering av utenlanske spillnettsider i høyeste grad er et nødvendig og forholdsmessig tiltak. Det har også de 12 andre EØS-landene som har innført DNS-blokkering på pengespillfeltet, ment.
Videre er det ikke riktig som representant Gulati skriver, at DNS-blokkering ellers er reservert for grove ulovlige handlinger som overgrep mot barn og terrorvirksomhet. DNS-blokkering kan også benyttes etter åndsverkloven, for eksempel for å blokkere fildelingstjenester som deler innhold i strid med opphavsretten. Også på forbrukerområdet er det i nærmere bestemte tilfeller åpnet for å anvende DNS-blokkering for å fjerne digitalt nettinnhold ved brudd på markedsføringsloven, dersom dette medfører en risiko for alvorlig skade på forbrukernes interesser, jf. markedsføringsloven § 43.
Representanten har vist til at det i forholdsmessighetsvurderingen må tas hensyn til forvaltningsvedtakets konsekvenser, og at vedtaket kan bli uforholdsmessig inngripende dersom forvaltningen «griper til hardere enn nødvendig». Inngrepet det er snakk om her, er at vi begrenser børsnoterte pengespillselskapers mulighet til å tilby kommersielle spilltjenester til nordmenn uten tillatelse. I lys av hvilke skadevirkninger dette har for tusenvis av spillavhengige, er det vanskelig for meg å se hvordan representanten kan mene at dette vil være å gripe for hardt til.
Jeg kan uansett berolige representanten med at før Lotteritilsynet kan fatte et vedtak om DNS-blokkering, følger det av forslaget som ble sendt på høring at det må utføres en interesseavveining, der interessene som tilsier at nettstedet blokkeres, avveies mot andre konkrete interesser som berøres av et slikt pålegg, herunder interessene til internettilbyderen og innehaveren av nettstedet, og hensynet til informasjons- og ytringsfriheten generelt. Lotteritilsynet kan bare gå videre med et pålegg om DNS-blokkering dersom hensynene som taler for at pålegg gis, veier tyngre enn ulempene pålegget vil medføre. Dette innebærer at dersom det i det konkrete tilfellet skulle foreligge spesielle omstendigheter som gjør at et vedtak om blokkering allikevel ikke kan anses forholdsmessig, så vil det heller ikke være adgang til å pålegge DNS-blokkering.