Skriftleg spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2354 (2022-2023)
Innlevert: 22.05.2023
Sendt: 30.05.2023
Svart på: 07.06.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Kan statsråden gi en oversikt over kostnadene knyttet til innføringen og nå utsettelsen av Helseplattformen, og hvilke konsekvenser dette har fått og vil få for pasientene?

Grunngiving

Jeg viser til nye tall som viser at Helseplattformen vil koste nesten 1,5 milliarder mer enn budsjettert, og at den utsettes nok en gang. Systemet har vist seg å være uferdig og for mange brukere skape flere problemer enn det løser. For noen pasienter kan dette få alvorlige konsekvenser. Statsråden er øverste ansvarlig for helsesektoren, og bør sørge for oversikt over hva pengene som bevilges går til.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Helse- og omsorgsdepartementet har jevnlig oppfølging av de regionale helseforetakene og er godt orientert om status i aktuelle saker i de ulike regionene. I Helse Midt-Norge gjelder dette bl.a. arbeidet med innføringen av Helseplattformen. På bakgrunn av spørsmålet har departementet også innhentet ytterligere informasjon fra Helse Midt-Norge RHF.
Helse Midt-Norge RHF har opplyst at de startet arbeidet med å forberede et skifte av journalløsning allerede i 2015, og at det forut for dette var lagt fram og vedtatt en IKT-strategi og handlingsplan. Anskaffelsen ble kunngjort i august 2016. Anskaffelsesprosessen ble avsluttet i 2019 og styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde deretter et vedtak om å investere i en ny løsning.
For perioden 2015-2019 har Helse Midt-Norge RHF informert om at de samlede kostnadene knyttet til forberedelser og selve anskaffelsesprosessen påløp seg til om lag 500 mill. kroner. Dette var blant annet kostnader som gikk med til å utforme kravspesifikasjon og evaluering av alle tilbyderne som meldte seg. Kostnadene ble dekket gjennom driftsmidlene for de aktuelle årene, og inngår ikke som en del av investeringen i Helseplattformen. Disse kostnadene ville påløpt uavhengig av leverandør av løsning.
Helse Midt-Norge RHF opplyser videre at investeringsrammen for Helseplattformen omfatter hele Epic-løsningen med de moduler det er gjort avrop på. For sykehusenes del erstatter den rundt 80 IKT-systemer. I tillegg er det flere systemer i kommunene som blir skiftet ut. Investeringen omfatter også ny sikker påloggingsløsning for sykehus, kommuner og fastleger.
For spesialisthelsetjenesten opplyser Helse Midt-Norge RHF at den prisjusterte styringsrammen (P50) for investeringen i Helseplattormen er 2,963 mrd. 2023-kroner. Dette er kostnadene prosjektet opprinnelig styrer etter. Styringsrammen skulle i utgangspunktet dekke innføringen i alle tre helseforetak, og prosjektet skulle etter planen avvikles etter endt innføring den 30. juni 2023. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtok i februar 2023, på bakgrunn av vedtak i januar 2023, å utsette innføringen ved Helse Nord-Trøndelag HF og Helse Møre- og Romsdal HF. Videre vedtok styret at alle kostnader knyttet til innføringen ved St. Olavs hospital HF skulle finansieres innenfor den opprinnelige rammen. I tillegg vedtok styret at innføringene i Helse Nord-Trøndelag HF og Helse Møre og Romsdal HF skulle forskyves ut av det opprinnelige innføringsprosjektet, og at disse skal finansieres av Helse Midt-Norge RHF gjennom å disponere risiko- og usikkerhetsavsetningen i prosjektet. Styret vedtok i mai 2023 å gi administrerende direktør fullmakt til å bruke 522 mill. kroner av prosjektets risikoavsetning til innføring i Helse Nord-Trøndelag HF og Helse Møre- og Romsdal HF. Dermed er den totale rammen for sykehus-delen nå om lag 3,5 mrd. kroner, og det betyr altså at innføringen av Helseplattformen i sykehusene vil kreve det meste av Helse Midt-Norge RHFs risikoavsetning i prosjektet. Sykehusenes andel av prosjektet ble gjennom bevilgninger i statsbudsjettet for 2019 finansiert gjennom statlig lån tilsvarende det som var 70 pst. av forventet investeringskostnad, inklusive usikkerhetsavsetning. Lånerammen utgjør 2,140 mrd. 2019-kroner.
Helse Midt-Norge RHF opplyser at styringsmålene for den kommunale delen og fastlegedelen av Helseplattformen ikke er berørt av endringene for sykehusene. Det regionale helseforetaket har hentet inn tall fra Helseplattformen AS. Styringsmålene for innføring av Helseplattformen utenfor spesialisthelsetjenesten kan deles i tre. For Trondheim kommune er det avsatt 326 mill. kroner, for de øvrige kommunene i regionen ligger styringsmålet på 555 mill. kroner, og for fastlegene er beløpet 262 mill. kroner. Det er for den faste delen av investeringskostnaden for kommuner og fastleger etablert en tilskuddsordning. Ordningen er etablert for å legge til rette for deltakelse fra kommuner og fastleger i Midt-Norge, slik at hverken Helse Midt-Norge RHF eller de kommuner som inngår i prosjektet skal bære risikoen for manglende deltakelse. Tilskuddet skal tilbakebetales av Helse Midt-Norge RHF etter hvert som kommuner og fastleger tar løsningen i bruk.
Helsetilsynet og Statsforvalteren i Trøndelag konkluderte i april 2023, på bakgrunn av tilsyn ved St. Olavs hospital HF, at innføringen av Helseplattformen har ført til økt risiko for svikt i pasientbehandlingen. St. Olavs hospital HF har svart Helsetilsynet hvilke strakstiltak som iverksettes knyttet til de forholdene ved løsningen som ble påpekt, hvordan disse skal korrigeres og hvilke avbøtende tiltak som iverksettes innen disse er korrigert.
Helse Midt-Norge RHF er åpne på at utfordringene ved St. Olavs hospital HF har vært større enn forventet i forbindelse med innføringen av Helseplattformen. Det regionale helse-foretaket har opplyst at det er iverksatt en rekke tiltak og satt inn betydelige ressurser i arbeidet med feilretting og optimalisering av løsningen.
Jeg vil avslutningsvis understreke at jeg har stor forståelse for at situasjonen er krevende for de ansatte. Det er viktig at sykehuset gjør det de kan for at belastningen ikke skal bli større enn nødvendig, og at det opprettholdes et godt arbeidsmiljø. Dette er også viktig for å ivareta pasientsikkerheten.