Dag-Inge Ulstein (KrF): Er justisministeren enig i at Norge er forpliktet etter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel ETS nr.197 til å repatriere norske borgere som har vært utsatt for menneskehandel selv om de ikke har bedt om det, og vil justisministere i så fall undersøke om det siste norske barnet og de norske kvinnene som fortsatt er internert i nordøst Syria har vært utsatt for menneskehandel?
Grunngiving
I slutten av mars hentet norske myndigheter hjem 2 norske kvinner med deres 3 barn fra interneringsleire i nordøst Syria. Etter det vi er kjent med, er det iallfall to kvinner og ett norsk barn som fortsatt er internert i det som FN har kalt torturlignende forhold i nordøst Syria. Vi har også forstått det slik at disse kvinnene ikke har bedt om hjelp fra norske myndigheter.
Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel ETS nr.197 (Europarådets konvensjon mot menneskehandel) stiller Norge overfor en plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å identifisere ofre for menneskehandel (se art 10 (1) – (2)). Er det holdepunkter for at noen kan være utsatt for menneskehandel, skal identifiseringsprosessen innledes. Konvensjonen (art 16 (1)-(2)) stiller Norge overfor en plikt til å repatriere norske statsborgere som har vært utsatt for menneskehandel. Siden det kan være bakmenn som utsetter ofre for menneskehandel for trusler, er det ikke et krav etter disse bestemmelsene at ofrene samtykker til eller ikke motsetter seg repatriering til sitt hjemland.
Europarådets konvensjon mot menneskehandel pålegger ikke hjemstaten en resultatplikt når det gjelder repatriering av ofre for menneskehandel. Artikkel 16 (1) – (2) stiller likevel krav til hjemstaten om en handleplikt for å få egne borgere som har vært utsatt for menneskehandel tilbake til sitt hjemland. Denne plikten gjelder selv om hjemstaten ikke har jurisdiksjon i det området deres borgere som har vært utsatt for menneskehandel befinner seg.
Under rettsprosessen mot den norske kvinnen som ble hentet til Norge i 2020, mente Statsadvokaten at kvinnen var offer for menneskehandel under store deler av sitt opphold i Syria siden hun ble utsatt for tvang og frihetsberøvelse (https://www.nrk.no/norge/statsadvokat-snur_-mener-terrordomt-kvinne-var-offer-for-menneskehandel-1.16155554). Denne rettsprosessen gjaldt spørsmålet om straffansvar for deltagelse i terrororganisasjoner. Når statsadvokaten innrømmer at den norske kvinnen som ble repatriert fra Syria i 2020 ble utsatt for menneskehandel, vil dette også kunne være tilfellet for det norske barnet og kvinnene som fortsatt er internert i Syria.