Skriftleg spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2461 (2022-2023)
Innlevert: 06.06.2023
Sendt: 07.06.2023
Svart på: 12.06.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Finner statsråden det urovekkende at 96 prosent av mobbesaker henlegges og at 44 prosent av sakene ikke engang etterforskes, og mener hun at politiet prioriterer disse sakene høyt nok og/eller at det kan være behov for en gjennomgang av politiets håndtering av mobbesaker, retningslinjer for hvordan slike saker skal følges opp, eller en revidering av innholdet i dagens kapittel 9A i opplæringsloven (som i stor grad også videreføres i den nylige vedtatte opplæringsloven når det kommer til mobbing)?

Grunngiving

Jeg viser til Dagbladet sin serie av saker om mobbing i norsk skole, herunder saker om flere enkeltskjebner som har blitt utsatt for mobbing over lengre tid og hvor sakene har fått tragiske utfall.
I dag kan vi i Dagbladet lese at 96 prosent av mobbesaker henlegges, og at politiet i 44 prosent av disse sakene ikke finner grunn til å engang undersøke sakene. Jeg antar det betyr at flertallet av disse sakene dermed ikke etterforskes.
Advokat John Christian Elden uttaler også i saken at

"det er åpenbart at dette ikke har vært prioritet i politiet".

Med denne høye henleggeleseprosenten og stor andel saker som ikke engang etterforskes, er det stor grunn til å stille spørsmål på om politiet tar disse sakene på tilstrekkelig alvor, om mobbing prioriteres med ressurser i politiet og om opplæringslovens kapittel 9A fungerer godt nok.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Spørsmålet retter seg i stor grad mot et regelverk og ansvarsområde som sorterer under Kunnskapsministeren. Jeg har derfor innhentet hennes vurdering.
Det er alvorlig når elever ikke har det trygt og godt på skolen. Det følger av opplæringsloven kapittel 9 A at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen har plikt til å jobbe kontinuerlig for å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø. For å sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, er det avgjørende at skolen jobber godt med forebygging.
Etter § 9 A-4 har skolen en aktivitetsplikt til å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Alle som arbeider på skolen, skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig, og varsle rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. I alvorlige tilfeller skal rektor varsle skoleeier. Ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarest undersøke saken. Skolen har plikt til å sette inn egnede tiltak og utarbeide en skriftlig tiltaksplan for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørge for at involverte elever blir hørt og legge vekt på elevenes beste i arbeidet. Skolen må dokumentere arbeidet skolen gjør for å oppfylle aktivitetsplikten i enkeltsaker. Det gjelder en skjerpet aktivitetsplikt etter § 9 A-5 dersom en som arbeider på skolen krenker en elev eller det er mistanke om dette.
Kommunen og fylkeskommunen har plikt til å ha internkontroll for å sikre at regelverket overholdes, jf. kommuneloven § 25-1.
Elever og foreldre har mulighet til en rettslig overprøving hos statsforvalteren av om skolen har oppfylt aktivitetsplikten i en enkeltsak (håndhevingsordningen), jf. opplæringsloven § 9 A-6. Elever eller foreldre kan melde sin sak til statsforvalteren dersom de mener at skolen ikke gjør nok for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. Statsforvalteren skal ta stilling til om skolen har oppfylt aktivitetsplikten. Statsforvalteren kan også pålegge skolen å gjennomføre konkrete tiltak innen en bestemt frist. Elever og foreldre kan påklage vedtaket til statsforvalteren til Utdanningsdirektoratet. Statsforvalteren kan i tillegg fastsette en tvangsmulkt for å sikre fremdrift og gjennomføring av statsforvalterens vedtak, jf. opplæringsloven § 9 A-13.
Elever og foreldre er likevel ikke begrenset til håndhevingsordningen. Elever og foreldre kan også anlegge søksmål mot kommunen for brudd på skolemiljøreglene med krav om erstatning eller inngi anmeldelse.
I noen tilfeller vil det likevel være passende å reagere med straff. Etter opplæringsloven § 9 A-14 første ledd kan den som «forsettleg eller aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter § 9 A-4 første og andre ledd og § 9 A-5» straffes med bøter eller fengsel i opp til 3 måneder eller begge deler, dvs. for brudd på plikten til å følge med, gripe inn og å varsle. Det må være snakk om alvorlige eller gjentatte tilfeller for at det skal kunne reageres med straff. Skoleeieren kan i tillegg straffes for brudd på plikten til å undersøke og å sette inn tiltak, jf. § 9 A-14 andre ledd.
Som det fremgår av redegjørelsen over er ikke straff det primære virkemiddelet for å løse vanskelige enkeltsaker. Statsforvalteren besitter kompetanse om skolemiljø som politiet ikke har, og har mulighet til å komme med konkrete tiltak for å løse enkeltsakene.
Ifølge mediene er 44 prosent av anmeldelsene henlagt etter koden «ikke rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold». Dette er en indikator på at anmeldelsens innhold trolig ikke beskriver et straffbart forhold eller at en etterforsking vil føre frem til tiltale. I vurderingen av om det foreligger «rimelig grunn» skal det etter Riksadvokatens retningslinjer[1] blant annet være en bedømmelse på anmeldelsesstadiet av graden av sannsynlighet for at det foreligger et straffbart forhold, og, i tilfelle, av muligheten for at en etterforsking vil kunne gi bevismessig avklaring av det objektive og subjektive grunnlag for straffansvar. Henleggelser kan for øvrig påklages til overordnet nivå i påtalemyndigheten.