Bjørnar Moxnes (R): Hva er begrunnelsen for at regjeringen ikke ville delta i utformingen av pristaket for russisk oljeeksport, og i lys av at europeiske selskaper, deriblant minst ett delvis norsk-eid selskap, ennå bidrar til at oljeeksport fortsatt gir Russland store statsinntekter slik det avdekkes i Dagens Næringsliv, vil regjeringen bidra aktivt sammen med andre land for å stramme inn praktiseringen av pristaket for å begrense oljeinntektene som finansierer invasjonen av Ukraina?
Grunngiving
15. juni avdekket Dagens Næringsliv at Norge skal ha takket nei til å bidra til utformingen av et pristak på russisk olje for å begrense Russlands finansiering av krigen mot Ukraina. Norge innførte likevel pristaket etter at det ble vedtatt av EU. Utenriksdepartementet begrunnet dette med at «Norge ikke vedtar sanksjoner alene», mens statssekretær i UD, Eivind Vad Petersson sier Norge aldri formelt ble spurt om å bli medlem av koalisjonen for pristak.
Etter at sanksjonene trådte i kraft har Russland eksportert olje for over 600 milliarder kroner, og et delvis norsk-eid selskap har på kort tid blitt en av de største aktørene innen transport av russisk olje. Ifølge DN ble Norge ble spurt om å bidra fordi Norge er en stor oljeprodusent; for å unngå at Norge skulle bli et smutthull i sanksjonene og fordi noen av de største selskapene innen internasjonal maritim forsikring er norske og. Spørsmålsstiller ber, i lys av dette, om en forklaring på hvorfor regjeringen ikke ville bidra med norsk kompetanse til utformingen av pristaket for å gjøre dette så effektivt som mulig til å begrense finansieringen av krigføringen i Ukraina, uavhengig av de juridiske forholdene som måtte ligge til grunn for at Norge ikke selv ville implementere pristaket før dette også var implementert av EU.
På grunn av Russlands fortsatt høye oljeinntekter foregår det nå ifølge DN foregår en diskusjon i EU om hvorvidt pristaket og håndhevelsen av regelverket skal strammes inn. Stortinget behandlet nylig et representantforslag fra Rødt om at regjeringen tar initiativ til at personer på Anti-Corruption Foundations liste over medansvarlige for Russlands invasjon av Ukraina blir omfattet av EUs sanksjonslister. I debatten om forslaget, som regjeringspartiene stemte mot, viste utenriksministeren til at Norge ikke vedtar sanksjoner på egenhånd. Sanksjonsloven er imidlertid ikke til hinder for å bruke diplomatiske kanaler for å bidra til at sanksjoner mot Russland blir mest mulig effektive. Det gjelder også når det kommer til internasjonale tiltak for å begrense Russlands mulighet til å finansiere invasjonen av Ukraina med oljeeksport, ikke minst i lys av at minst ett delvis norsk-eid selskap tjener store penger på eksport av russisk olje.