Skriftleg spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2638 (2022-2023)
Innlevert: 23.06.2023
Sendt: 23.06.2023
Svart på: 29.06.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Hvordan vurderer statsråden at nytt revidert bygningsenergidirektiv vil slå ut for boligeierne, og når og på hvilken måte vil regjeringen involvere bransjen og interesseorganisasjoner som vil bli berørt?

Grunngiving

Arbeidet med et nytt revidert bygningsenergidirektiv er nå i sluttfasen i EU.
Direktivet vil innebære behov for betydelige oppgraderinger av de fleste typer bygg i Norge, fra enkeltboliger til næringsbygg og offentlige bygg.
Hvor mye det vil koste og hvilke incentiver det offentlige vil bidra med er av stor interesse; ikke minst i tider der både privatøkonomien og offentlige budsjetter er under press.
Det er avgjørende at arbeidet med direktivet gir en så god forutsigbarhet for alle involverte som mulig, gitt krav som både kan bety stort press i næringen med tilhørende kostnadsøkninger og betydelige økonomiske byrder for den enkelte.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Europakommisjonen la fram forslag til nytt bygningsenergidirektiv 15. desember 2021. Dette forslaget har blitt behandlet i Rådet og Parlamentet i EU. Disse partene skal nå i samråd med Europakommisjonen forhandle om et endelig direktiv. Det er viktig for meg å understreke at det fortsatt ikke er avklart hvordan kravene i EUs nye bygningsenergidirektiv vil bli, og hvorvidt det vil bli implementert i Norge.
Bakgrunnen for forslaget til nytt bygningsenergidirektiv er et ønske om å redusere utslippene fra byggsektoren og tilrettelegge for grønn omstilling i den europeiske økonomien. Med dette som bakteppe er en av hovedmålsetningene i forslaget at alle bygg skal være nullutslippsbygg i 2050. Energibruken i europeiske bygg er vesentlig forskjellig fra norske bygg. Fossile energikilder blir i stor grad brukt til oppvarming og kraftproduksjonen har store innslag av fossile energikilder. Kommisjonen viser til at bygg står for 36 prosent av de energirelaterte utslippene.
I Norge har vi noen av de strengeste energikravene til bygg i Europa. Energibruken i dagens bygningsmasse er i all hovedsak fornybar, og det installeres ikke energiløsninger basert på fossile energikilder i nye bygg. Utslippene fra norske bygg utgjør om lag 1 prosent av Norges samlede direkte utslipp. Med andre ord er Norge allerede langt på vei der EU ønsker å være.
Når EU fatter endelig vedtak om nytt bygningsenergidirektiv vil det sendes på offentlig høring i Norge. Departementet vil gjøre en vurdering av direktivets EØS-relevans og eventuelle behov for norske tilpasninger. Arbeidet med bygningsenergidirektivet fra 2010 har vist at det er mulig å oppnå EØS-tilpasninger til kravene i direktivet. Dette er tilpasninger norske myndigheter har fremforhandlet med EU for å ivareta norske interesser.