Svar
Trygve Slagsvold Vedum: Stortinget vedtok innføring av ny dialogbasert skattemelding for næringsdrivende i statsbudsjettet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018) for Finansdepartementet og Innst. 5 S (2017–2018). Målet er at det skal bli enklere og mer effektivt å levere riktige opplysninger med bedre kvalitet. Før innføring av ny skattemelding har næringsdrivende sendt inn skattemelding, næringsoppgave og vedleggsskjemaer. Ved innsending av skattemeldingen har næringsdrivende forholdt seg til opp mot 60 skjemaer med til sammen 6 500 felt og de har selv måttet vite hva som gjelder for dem. Skattemeldingen, næringsoppgavene og vedleggsskjemaene er nå slått sammen, slik at de fyller ut alt i næringsspesifikasjonen som er integrert i skattemeldingen. Den nye løsningen skal redusere tidsbruken og heve kvaliteten på innsendte opplysninger.
I år er det tredje året med mulighet for å levere ny skattemelding for enkeltpersonforetak, og i år må alle enkeltpersonforetak bruke ny løsning. Enkeltpersonforetak kan velge om de ønsker å levere via Skatteetatens nettsider eller via et godkjent regnskaps- eller årsoppgjørssystem, også kalt «sluttbrukersystem». Bruker de sluttbrukersystem gjør de seg helt ferdig med alle forhold knyttet til næringen i sluttbrukersystemet. Deretter kan de velge om de vil gjøre ferdig selve skattemeldingen i sluttbrukersystemet, eller i Skatteetatens løsning på skatteetaten.no.
Ifølge Skatteetaten er det er ingen kritiske feil i løsningen på skatteetaten.no som hindrer innsending.
Per nå er det i alt 15 ulike sluttbrukersystemer som sender inn for enkeltforetak. To systemleverandører har imidlertid hatt større problemer med sine løsninger i år. For den ene har kundene (regnskapsførerne) til dels benyttet andre løsninger for å levere. Hos den andre har kundene opplevd mange feil. Dette er en stor aktør i markedet. Nå ser disse feilene ut til å være løst, og per 29. juni 2023 har 90 pst. av deres kunder levert, vurdert opp mot det Skatteetaten vet om kundemassen.
Totalt hadde 85 pst. av enkeltpersonforetakene levert sin skattemelding per 28. juni 2023. Det er alltid en del som ikke leverer innen frist, og en del som blir håndtert i skjønnsfastsettingsprosessen. At mange skattepliktige ikke leverer innen fristen, får betydelige konsekvenser for skatteetaten i form av ressursbruk for å purre opp skattepliktige som ikke har levert, skjønnsfastsettelse for de som fortsatt ikke leverer tross purring, og deretter behandling av klager på skjønn. Tvangsmulkt bør derfor kunne ilegges dem som ikke søker om utsatt frist og som ikke leverer innen 21. august 2023. I årene før pandemien var det om lag 60 000 (18 pst.) enkeltpersonforetak som leverte etter frist. De siste årene har det ligget på 30-40 000 (9-12 pst.). De som ikke leverer innen frist går inn i et tvangsmulktløp, og mange leverer som følge av varsel om tvangsmulkt. Det er likevel 10-12 000 (3 pst.) enkeltpersonforetak som ikke leverer i det hele tatt, og som blir skjønnsfastsatt. Skatteetaten mener antall innleveringer fra enkeltpersonforetak i år, sett i forhold til tidligere år, er relativt gode. Skatteetaten antar at det vil komme flere innsendinger i perioden fra 1. juli–21. august 2023.
Skatteetaten har hatt tett dialog med relevante interesseorganisasjoner (Regnskap Norge, Økonomiforbundet og Revisorforeningen) i hele prosjektperioden. I år har etaten sammen med organisasjonene vurdert behovet for utsettelse av innleveringsfrist i flere omganger. Opprinnelig frist for å levere skattemeldingen for næringsdrivende var 31. mai 2023. Ettersom enkelte systemleverandører hadde problemer med sine løsninger ble det besluttet at regnskapsførere og revisorer skulle få søke om utsatt frist til 30. juni 2023 for alle sine kunder. Vanligvis har de anledning til å søke om utsatt frist for inntil 10 pst. De som søkte om utsatt frist, fikk utsettelse til 30. juni 2023. Fredag 23. juni 2023 besluttet Skatteetaten, etter dialog med interesseorganisasjonene, at regnskapsførere og revisorer kan søke om ytterligere utsettelse for levering av skattemelding på vegne av inntil 10 pst. av kundene. Dette gjelder bare for kunder som allerede har fått utsatt frist til 30. juni, og ny frist for å levere blir da 21. august 2023. Bakgrunnen for at Skatteetaten åpnet for ytterligere utsettelse var at enkelte systemleverandører fortsatt hadde utfordringer med sine løsninger. Tirsdag 27. juni 2023, etter tilbakemelding fra enkelte av organisasjonene, åpnet etaten for at muligheten for å søke om utsatt frist ikke skulle være begrenset til 10 pst. av kundemassen, men for alle kunder som hadde frist til 30. juni 2023.
For øvrig kan jeg opplyse om at Skatteetatens arbeid med ny dialogbasert skattemelding har pågått siden 2018, og interesseforeningene og systemleverandørene har vært involvert i arbeidet fra forprosjektet. Det er lagt opp til en lang innføring, for å sikre at det er nok tid for systemleverandørene til å tilpasse sine systemer til ny løsning. I en overgangsfase har Skatteetaten gitt mulighet for at man selv kan velge om man vil levere i ny eller gammel løsning. I 2021, for inntektsåret 2020, gjennomførte etaten en pilot. I fjor, for inntektsåret 2021, var første år med en storskalaløsning der 55 pst. av alle enkeltpersonforetak leverte i ny løsning. I år må alle enkeltpersonforetak levere i ny løsning. Det gir til sammen tre år til omstilling for enkeltpersonforetak. Som beskrevet tidligere i svaret har Skatteetaten, grunnet de utfordringene som spesielt enkelte systemleverandører har hatt, gitt utvidede frister slik at det ikke skal gi unødige negative konsekvenser for de som har blitt berørt.