Skriftleg spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2733 (2022-2023)
Innlevert: 30.06.2023
Sendt: 30.06.2023
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Svart på: 06.07.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hva vil Norges rolle i EUs arbeid med å «outsource» oppgaver knyttet til håndtering av flyktninger til land utenfor EU være i tiden fremover?

Grunngiving

I EU arbeides det med å få på plass nye løsninger for å håndtere strømmen av flyktninger som kommer til EUs yttergrenser. Særlig stort er presset i Middelhavslandene. Per nå er samtlige av flyktningrutene over Middelhavet åpne og det meldes nesten daglig om skipsforlis, drukning og tragedier der kvinner, barn og menn dør på havet.
Denne måneden forliste en båt 75 kilometer fra den greske øya Peloponnes og det fryktes at så mange som 500 mennesker kan ha druknet i ulykken. Mange av de antatt omkomne og savnede er barn.
Norge har allerede vært en aktiv bidragsyter i EUs prosjekter for å begrense antallet mennesker på flukt som kommer til Europa.
Tidligere har det blitt avdekket av FNs menneskerettsråd at økonomiske midler gjennom EUs flergiverfond for Afrika, også fra Norge, har bidratt til undertrykkelse, drap og tortur av flyktninger i Libya, og norske skattebetaleres kroner har gått til å støtte RSF-militsen i Sudan. I begge tilfeller var hovedmotivasjonen bak å forsøke å håndtere og begrense antallet mennesker på flukt fra å komme seg til Europa.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg viser til at spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2733 har blitt overført fra utenriksministeren til meg for besvarelse.
Europakommisjonen fremla i 2020 et forslag til revidering av asyl- og migrasjonsregelverket i EU, herunder forslag til forordning om asyl- og migrasjonshåndtering (AMMR). AMMR-forslaget opphever og erstatter gjeldende Dublinforordning, som inneholder kriterier og mekanismer for å fastsette hvilken medlemsstat som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad. Tilknytningsavtalen til Dublinregelverket åpner ikke for at Norge kan delta i EUs forhandlinger.
Medlemsstatene i EU ble 8. juni enige om sin posisjon til bl.a. AMMR. Rettsakten skal nå forhandles med Europaparlamentet før endelig regelverk foreligger. Norge vil bli bundet av de delene som er relevante iht. vår tilknytningsavtale til Dublin-samarbeidet, men vi vil måtte komme tilbake med en vurdering av konsekvensene for Norge når regelverket er ferdigforhandlet.
Et sentralt mål for EU har vært å balansere solidaritet overfor land som opplever stort migrasjonspress og samtidig tydeliggjøre ansvaret de enkelte landene har for bl.a. registering av personer og grensekontroll. Rettsakten er også ment å legge noen overordnete rammer for asyl- og migrasjonshåndtering i EU, samt videreføring og revisjon av Dublin-regelverket.
Alle involverte parter er tjent med at det i Europa er et godt samarbeid mellom landene i arbeidet med kontroll på yttergrensene og at man viser solidaritet landene imellom. Norge er ikke bundet av den forpliktende mekanismen som er foreslått, som skal bidra til solidaritet mellom landene, bl.a. gjennom relokalisering og finansielle bidrag. Det legges opp til at vi skal kunne delta frivillig. Dette vil vi vurdere senere i prosessen, etter at rettsakten er forhandlet med Europaparlamentet og endelig regelverk foreligger. Norge har tidligere bidratt solidarisk ved å relokalisere asylsøkere.
Et viktig forhold knyttet til migrasjonshåndtering er å bidra til at menneskesmuglere hindres i å tjene penger på å utsette mennesker i en sårbar situasjon for fare. Norge deltar i Europols arbeid mot menneskesmugling. Frontex styrker sin representasjon i tredjestater, noe som også vil kunne bidra til å svekke muligheten for menneskesmuglernes virksomhet. Samtidig må det sikres at migranter ved Schengens yttergrenser behandles i tråd med grunnleggende rettigheter. Her spiller Frontex en nøkkelrolle. Frontex har gjennomført en rekke tiltak for å sikre at grunnleggende rettigheter blir ivaretatt i Frontex-operasjoner, herunder ved å bedre rapporteringen i forbindelse med eventuelle alvorlige hendelser, ved å etablere en klagemekanisme, og ved å sørge for at Frontex-operasjoner overvåkes av eksperter på grunnleggende rettigheter. Dette er en svært viktig sak for Frontex` styre, hvor Politidirektoratet (POD) representerer Norge, og er også noe som Norge har fremhevet betydningen av. POD avgir også personell til byråets operasjoner.
Norge er i løpende dialog med EU om felleseuropeiske tiltak knyttet til migrasjon. Norge legger stor vekt på internasjonalt samarbeid om å bidra til at flyktningers og andre migranters grunnleggende sikkerhet ivaretas. Viktige samarbeidsparter er ulike FN-organisasjoner, bl.a. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og FNs internasjonale barnefond (UNICEF), Den internasjonale migrasjonsorganisasjonen (IOM), og norske organisasjoner som f.eks. Flyktninghjelpen.
I begrunnelsen for spørsmålet har representanten en påstand om norsk støtte til RSF-militsen i Sudan gjennom støtten til EUs flergiverfond for Afrika. EU har kategorisk avvist at de har overført midler fra dette fondet til det sudanske forsvaret, Rapid Support Forces (RSF), eller andre væpnede grupperinger.