Skriftleg spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2826 (2022-2023)
Innlevert: 09.08.2023
Sendt: 09.08.2023
Svart på: 18.08.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Dersom det er slik regjeringen sier at elektrifiseringen av Melkøya ikke skal gå på bekostning av andre industri- og næringsprosjekt i Finnmark, vil statsråden da sikre at det åpnes for videreutvikling av nye nærings- og industriprosjekt i Finnmark som vil kunne være ferdig før 2030, ved at bedrifter som står bak Equinor i kø vil få godkjent nett- og strømtilknytning innenfor rammen av den nye kraften som loves i regjeringens «Kraft og industriløft for Finnmark»?

Grunngiving

Manglende nettkapasitet og en anstrengt kraftsituasjon er i dag en av de største hindringene for vekst og utvikling i Finnmark. Samtidig som regjeringen i dag godkjenner Snøhvit Future-prosjektet, lanserte de en plan for betydelig utbygging av kraftproduksjon og nett i Finnmark. Målet med planen er å få på plass mer kraft enn det som kreves for å koble på Snøhvit Future, slik at kraftsituasjonen forbedres sammenliknet med dagens situasjon.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Hammerfest LNG er Nord-Norges største industrianlegg og sysselsetter i dag 500 personer, og bidrar i tillegg med ringvirkninger tilsvarende til 900 årsverk i regionen. Snøhvit Future-prosjektet innebærer tiltak som både øker gassproduksjonen fra Snøhvitfeltet, og forlenger levetiden på Hammerfest LNG. Prosjektet vil redusere CO₂-utslippene fra anlegget med 90 prosent, tilsvarende 850 000 tonn CO₂ per år.
Det er forventet at 70 prosent av investeringene i utbyggingsfasen vil gå til bedrifter i Norge. En tredjedel av dette vil kunne tilfalle bedrifter i Nord-Norge, ifølge rettighetshaverne. Det tilsvarer om lag 1 700 årsverk i regional sysselsettingseffekt.
Regjeringen har satt som mål at ny infrastruktur for strøm i Finnmark skal være i drift innen 2030, og at den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark innen 2030 skal øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG, forutsatt at nødvendige konsesjoner innvilges. Regjeringen vil derfor sikre at NVE prioriterer konsesjonssøknader om nett og kraftproduksjon i nord, med særlig vekt på Finnmark, og be Statnett om å prioritere nettutvikling i Planområde nord.
NVE vil formelt etablere Finnmark som et eget kriterium for prioritering av konsesjonssaker. Det gjelder både nett og kraftproduksjon. Det innebærer at direktoratet vil flytte sakbehandlingskapasitet fra andre saker til saker som gjelder Finnmark. NVE vil også etablere en egen gruppe for å se saker for nett og produksjon i Finnmark i tett sammenheng.
Utvidelse av Skaidi stasjon til 420 kV-stasjon er en forutsetning for gjennomføring av Snøhvit Future-prosjektet, men legger samtidig til rette for innmating av ny kraftproduksjon i Hammerfestområdet og er et godt utgangspunkt for videre utbygging østover på det spenningsnivået. Statnett har også vurdert at omsøkt 420 kV-ledning Skaidi–Lebesby, som allerede er til prioritert behandling hos NVE, samt en teknisk løsning ved Varangerbotn stasjon for bedre kraftutveksling med Finland, kan stå ferdig i 2030, gitt at tiltakene får konsesjon. Disse tiltakene muliggjør industrivekst også øst i Finnmark. NVE vil videre prioritere behandlingen av 420 kV Lebesby–Varangerbotn, som Statnett har søkt konsesjon til. Dette vil legge til rette for økt forsyningssikkerhet og økt forbruk og produksjon i Øst-Finnmark.
Det er Statnett som har ansvaret for å vurdere om det er driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning til nye forbrukskunder eller økt kapasitet til eksisterende kunder i transmisjonsnettet. Statnett har allerede reservert kapasitet til om lag 1 100 MW nytt eller økt forbruk nord for Ofoten, inkludert 350 MW til Hammerfest LNG. På bakgrunn av regjeringens kraft- og industriløft for Finnmark kan det frigjøres nettkapasitet til andre formål. Statnett jobber nå med å finne ut hvor og når dette kan skje.