Skriftleg spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:3076 (2022-2023)
Innlevert: 01.09.2023
Sendt: 01.09.2023
Svart på: 08.09.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Nylig lanserte NINA rapporten “Planlagt utbyggingsareal i Norge”. Den viser at det er planlagt utbygd 2166 km2 natur i Norge til boliger, hytter og næring. Regjeringen har meldt at det kommer en stortingsmelding i løpet av 2024 om hvordan Norge skal følge opp Naturavtalen som forplikter oss til å stanse tapet av natur.
Hvilke konkrete tiltak har regjeringen planlagt å gjennomføre for å stanse nedbygging av natur, mens vi venter på denne stortingsmeldingen?

Grunngiving

Nylig lanserte Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) rapporten “Planlagt utbyggingsareal i Norge”. Den viser sjokkerende tall over hvor mye areal i Norge som er planlagt utbygd. Hele 2166 km2, eller 300.000 fotballbaner, er planlagt til boliger, hytter og næringsbygg

I tillegg er det planlagt utbygd:
140 000 fotballbaner med hytter
200 000 fotballbaner med skog
23 000 fotballbaner med myr
12 000 fotballbaner i strandsonen
550 fotballbaner i områder spesielt utsatt for skred
Over 200 fotballbaner i flomsonen.

Desember 2022 fikk verden på plass en ny Naturavtale: Kunming-Montreal avtalen. To av hovedgrepene i avtalen er å verne minst 30 prosent natur innen 2030, og å restaurere minst 30 prosent ødelagt natur innen samme år. Dette har konsekvenser for norsk naturpolitikk.
Regjeringen har varslet at de jobber med en plan for hvordan Norge skal levere på Kunming-Montreal avtalen, og at dette blir levert som en Stortingsmelding i løpet av 2024. I mellomtiden viser bla NINA rapporten at norsk natur er under sterkt press.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Jeg deler representantens bekymring for nedbygging av naturen i Norge. Jeg er enig i at dette er et problem som vi er nødt til å jobbe kontinuerlig og langsiktig med. Som representant Bastholm skriver, jobber nå regjeringen med en stortingsmelding om hvordan Norge skal følge opp den internasjonale naturavtalen. Dette er et grundig og helhetlig arbeid hvor vi skal komme frem til gode virkemidler for fremtidens naturforvaltning. Jeg mener det er fornuftig at vi i hovedsak gjør vurderingen av nye tiltak i dette arbeidet.
Jeg vil samtidig påpeke at regjeringen i Hurdal-plattformen la et grunnlag for at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk, og vi jobber kontinuerlig med å følge opp dette.
Et viktig arbeid pågår i systemforbedringene som denne regjeringen har satt i gang. I denne sammenheng nevner jeg at det er startet et arbeid for å utvikle naturregnskap. Med naturregnskap kan vi overvåke hvordan naturen blir påvirket av menneskelig aktivitet og hva nedbygging koster i tap av natur og økosystemtjenester. Videre blir det nå utviklet menyer av tiltak som skal legge grunnlaget for ny politikk fra regjeringen for de ulike økosystemene. Vi har startet med skog. Jeg nevner også naturrisikoutvalget som denne regjeringen har satt ned. Utvalget skal belyse hvilken risiko tap av natur har for samfunnet og ulike næringer og sektorer, og se på hvordan berørte aktører kan analysere og håndtere dette best mulig.
Regjeringen jobber for å gi kommunene best mulige verktøy for å ta vare på klima og miljø i sine planer. I de nye nasjonale forventningene til kommunal og regional planlegging som ble presentert før sommeren, sier regjeringen at kommunene må bidra til klima- og miljømålene gjennom arealplanlegging som reduserer utslipp, arealbruk og transportbehov. Dette handler blant annet om å utnytte potensialet for fortetting av bolig-, nærings- og fritidsboligområder fremfor å legge beslag på mer natur. Regjeringen oppfordrer kommunene til å sette seg mål for å redusere nedbyggingen og forventer at kommunene bidrar til at klima- og miljømålene blir prioritert. Ved revidering av kommuneplanens arealdel, bør kommunen vurdere om tidligere godkjent arealbruk skal endres av hensyn til klima, naturmangfold, kulturmiljø, jordvern, reindrift, klimatilpasning, samfunnssikkerhet og et hensiktsmessig utbyggingsmønster.
Regjeringen sørger også for en kontinuerlig utvikling av kunnskapsgrunnlaget som blir brukt i beslutninger om arealbruk. Jeg vil her særlig peke på videreutviklingen av det økologiske grunnkartet, forbedring av veiledningen om konsekvensutredning, og tilskudd til å lage kommunedelplaner for natur.