Skriftleg spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:3102 (2022-2023)
Innlevert: 05.09.2023
Sendt: 05.09.2023
Svart på: 13.09.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Prisforskjellene har blitt så store mellom NO1 og NO2 i august, at de i august genererer årets suverent største flaskehalsinntekter til Statnett.
Hvilke konkrete planer har statsråden for å redusere flaskehalsene mellom henholdsvis NO1 og NO2 og NO2 og NO5, og når vil disse gi virkning for strømprisen?

Grunngiving

Europowers analyse fra 4. september viser at flaskehalsinntektene i august ligger an til å komme på over 1,3 milliarder kroner. En stor andel av disse kommer fra husholdning og næringsliv i Sør- og Sørvest-Norge.
Lørdag 2. september kostet strømmen i NO2 47 ganger mer enn i NO1. Dette er svært konkurransevridende og gir næringslivet i NO2 store ulemper sammenlignet med næringsliv i f.eks. Oslo. Samtidig er NO2 den regionen som produserer mest strøm, noe som gjør at innbyggerne der må betale dobbelt. Først i form av nedbygging av natur og nå også i skyhøye strømpriser.
Eksporten fra Sørlandet påvirker prisene svært mye. Bare i august var eksporten fra Sørlandet følgende: 977 GWh fra Sørlandet til Storbritannia, 916 GWh fra Sørlandet til Danmark, 793 GWh fra Sørlandet til Tyskland, 270 GWh fra Sørlandet til Nederland og 282 GWh fra Sørlandet til Bergen. Sørlandet sørger både for store flaskehalsinntekter når strømmen eksporteres til utlandet, samt at de betaler dyrt for flaskehalsene mellom regionene. Samlet sett blir folk og næringsliv den store økonomiske taperen på dette, og de burde derfor kompenseres.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Det er regjeringens mål at rikelig tilgang på ren og rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn i alle deler av landet. På lang sikt vil løsningen være utbygging av mer nett, mer kraftproduksjon og en videre satsing på energieffektivisering. At prisforskjellene mellom regionene over tid ikke er for store er viktig for tilliten til kraftsystemet vårt. Dette er vi godt i gang med.
På kort sikt har vi etablert en strømstøtteordning for husholdninger, som nå har blitt enda mer treffsikker etter overgangen til timesbasert støtte. Ordningen er forlenget slik at den gjelder forbruk ut 2024. Regjeringen har videre satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere hvilke tiltak på kort og lang sikt som kan sikre strømbrukere lavere og mer forutsigbare priser på strøm. Utvalget skal levere sin rapport innen 15. oktober i år.
Det er flere grunner til de prisforskjellene vi nå ser mellom NO2 og resten av Sør-Norge. I løpet av den siste måneden har det vært betydelige forskjeller i ressurssituasjonen mellom de ulike områdene. Det er flere store vannmagasiner i NO2 og vannkraftprodusentene i dette området kan i større grad utnytte reguleringsevnen i vannmagasinene enn det som er mulig i NO1 og NO5. Værforholdene den siste tiden, kombinert med høy magasinfylling, har gjort det nødvendig med høy og dels tvungen produksjon av vannkraft i NO1 og NO5 for å redusere risikoen for at magasinene renner over. Dette har vært helt nødvendig for å dempe skadeomfanget av de store nedbørsmengdene vi har sett i august, og vil fortsatt være viktig utover høsten for å minimere risikoen for ytterligere flomskader i utsatte områder. Denne spesielle situasjonen i deler av Sør-Norge påvirker prisbildet.
Statnett fastsetter handelskapasitet mellom elspot-områder for å utnytte det kraftsystemet vi har best mulig. Økt kapasitet i nettet mellom områdene vil bidra til mindre prisforskjeller internt i Norge. Nødvendige vedlikeholdsarbeider som gir utkoblinger, og høy utetemperatur på sommeren har bidratt til noe redusert kapasitet inn til NO2 fra NO1 og NO5.
Statnett opplyser at foretaket jobber med mindre oppgraderinger som kan gi noe økt kapasitet, men også flere større prosjekter som vil bidra til å øke kapasiteten inn til NO2.
Ifølge Statnett inkluderer dette styrking av forbindelsen mellom Sogndal og Sauda, og flere prosjekter som er konsesjonssøkt eller allerede under utføring i Vestland, bergensområdet og Haugalandet. Statnett har utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) for forsterkning av kraftnettet mellom Sørlandet og Grenlandsområdet på Østlandet. Dette må ses i sammenheng med Statnetts planer om nettforsterkninger videre fra Grenland til Flesaker (Eiker) og videre til Tegneby.
I tillegg til bygging av mer nett, vil også innføring av flytbasert markedskobling som metode for å fastsette handelskapasitet i kraftmarkedet, bidra til at eksisterende nett utnyttes bedre og dermed også jevne ut prisforskjellene noe. Ved flytbasert markedskobling blir flere handelsmuligheter tilgjengelig for markedet, og den fysiske nettkapasiteten kan utnyttes på en mer fleksibel og samfunnsøkonomisk måte. Flytbasert markedskobling skal etter planen innføres i løpet av første kvartal 2024.