Svar
Espen Barth Eide: Årets klimatoppmøte (COP 28) avholdes i De forende arabiske emirater i november/desember. Møtet markerer en milepæl for Parisavtalen, hvor landene for første gang skal gjøre opp status for framdriften mot Parisavtalens målsettinger. Landene må gi tydelige signaler om hvordan gapene mellom mål og gjennomføring skal tettes. Energiomstilling blir et svært sentralt tema. Jeg har sammen med Singapores miljøminister Grace Fu fått i oppgave å lede de politiske diskusjonene om hvordan verden kan levere på utslippsreduksjoner i tråd med det vitenskapen sier 1,5 grader vil kreve. Dette er vanskelige diskusjoner, og jeg er glad for at vi allerede i New York kom i gang med gode samtaler om dette, blant annet i ministerkonsultasjonene om den globale gjennomgangen ledet av Sør-Afrikas og Danmarks miljøministere. I New York ble det også avholdt et innledende møte mellom de ministrene som skal ha nøkkelroller på hovedsporene i forhandlingene. I tillegg til Sør-Afrika, Danmark, Singapore og Norge, dreier dette seg om Chile, Australia, Canada og Egypt. Sammen med likesinnede jobber jeg for årets klimatoppmøte for alvor klarer å ta tak i de aller vanskeligste spørsmålene, inkludert behovet for en helhetlig og dyptgripende energiomstilling.
Når det gjelder «Climate Ambition Summit» holdt i marginene av FNs generalforsamling, var denne knyttet til et initiativ fra FNs generalsekretær. Møtet ble avholdt i løpet av formiddagstimene den 20. september. Over 100 medlemsland ba om ordet, herunder Norge. Til slutt var det 33 land pluss EU-kommisjonen, samt noen få organisasjoner, som fikk ordet til hvert sitt tre minutters innlegg. Jeg deltok på møtet. I motsetning til de klimakonferansene som arrangeres innen rammen av FNs klimakonvensjon UNFCCC, var det ingen interaksjon landene imellom og ingen forslag til konklusjoner fra Generalsekretærens møte.
Norge har mye å bidra med i internasjonal klimapolitikk. Vi har høye ambisjoner for å kutte utslipp hjemme, som blant annet følges opp av en høy pris på utslipp og annen politikk, herunder omfattende virkemidler for å kutte utslipp i transportsektoren og for grønn omstilling i næringslivet. Vi arbeider internasjonalt for en raskest mulig overgang til fornybar og utslippsfri energi og teknologi i verdens energisystemer. Norge er dertil en betydelig, forutsigbar og langsiktig partner for klimafinansering. Allerede i 2022 nådde Norge nivået vi lovet i Glasgow om dobling av klimafinansering i 2026.
Selv om andre fikk ordet på «UN Climate Ambition Summit», har Norge en viktig stemme i internasjonal klimapolitikk, og i mange sammenhenger har vi vært “first movers“.
Klima- og skoginitiativet ble etablert for 15 år siden og har siden den gang vært et pionerinitativ i arbeidet med å stoppe avskoging. Gjennom klima- og skoginitativet har Norge også bidratt til å mobilisere finansiering fra andre land og organisasjoner. Vi ser nå en kraftig reduksjon i avskoging i mange av de viktigste skoglandene.
Denne gangen var det andre land som fikk ordet. Vi er glade for at også andre land legger fram klimamål, priser utslipp, faser ut kull og setter reduksjonsmål for eksempel metanutslipp i olje og gassproduksjon. Enkelte land signaliserte også økte bidrag til klimafinansering, noe jeg ønsker varmt velkommen. Dette er svært viktig for å sikre at utviklingsland tar del i en global lavutslippsutvikling og kan tilpasse seg de klimaendringene som uansett kommer. Her er Norge allerede blant de som bidrar aller mest.
Norges ambisiøse klimapolitikk, inkludert våre bidrag til klimafinansering, utgjør viktige bidrag til Parisavtalens måloppnåelse. Generalsekretærens ambisjonsmøte 20.september var et forsøk på å mobilisere til innsats fra flere land og skape politisk momentum i et viktig klimaår. I en krevende tid for internasjonalt samarbeid, også på klimaområdet, vil alle slike initiativer være viktige, med eller uten Norge på talerlisten.