Skriftleg spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:69 (2023-2024)
Innlevert: 09.10.2023
Sendt: 09.10.2023
Svart på: 16.10.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Kan statsråden redegjøre for det faglige grunnlaget for målet om 30 GW installert effekt og en årlig produksjon av 140 TWh havvind, hva dette vil medføre av kostnader i nytt strømnett på land og til havs, og hva dette vil kreve av subsidier og om framtidige subsidier skal skje gjennom bevilgninger over statsbudsjettet?

Grunngiving

Jeg ber også statsråden redegjøre for om dette målet er regjeringens mål, eller om det er et mål som er forankret i et stortingsvedtak. Viser også til at et flertall på Stortinget har vedtatt å subsidiere Sørlige Nordsjø II med en installert effekt på 1,5 GW med 23 – 30 milliarder kroner.
Europower har hentet inn nye, oppdaterte kostnadsanslag fra DNV for flytende vindkraft på Utsira Nord. Tallene er basert på foreløpige beregninger for DNVs årlige Energy Transition Outlook 2023, og gir en indikasjon på hva DNV vil mene det generelt vil koste å bygge flytende vindkraft i Norge i 2030. Europower sine beregninger viser at utbygging av to felter med totalt 1 000 MW installert effekt på Utsira Nord vil trenge drøyt 80 milliarder kroner i subsidier – altså drøyt 3 milliarder kroner i året i prosjektets levetid.
Jeg ber statsråden spesifikt redegjøre for om husholdninger og næringsliv vil få ekstra kostnader i nytt strømnett på fastlandet som må bygges når store mengder uregulerbar vindkraft skal fases inn i det norske kraftsystemet.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen har en ambisjon om å innen 2040 tildele områder som kan gi 30 000 MW havvind. Dette tilsvarer i sum nesten like mye installert kapasitet som i det norske vannkraftsystemet i dag. Ambisjonen innebærer en stegvis tildeling av areal, til sammen tilsvarende om lag 1 prosent av norske havområder.
Havvind er i dag dyrere å bygge ut enn mye annen kraftproduksjon, og de første prosjektene vil trenge statsstøtte. Stortinget har gitt regjeringen fullmakt til å inngå en tosidig differansekontrakt for støtte til havvindproduksjon fra første fase av Sørlige Nordsjø II, med en kostnadsramme på 23 mrd. kroner. Olje- og energidepartementet vil fremme en proposisjon for Stortinget med forslag til tilsagnsfullmakt for statsstøtte for Utsira Nord.
Lønnsomheten av havvind vil avhenge av utviklingen av kostnader og kraftpriser. Senere utbygginger vil være avhengig av tilstrekkelig betalingsvillighet i markedet. Hva den samlede utbyggingen blir, avhenger blant annet av aktørenes investeringsbeslutninger. Regjeringen vil komme tilbake til behovet for statsstøtte for fremtidige prosjekter, samt hvordan dette eventuelt skal finansieres.
Utviklingen av havvind på norsk sokkel vil skje gradvis. Omfanget av oppgraderinger av strømnettet på land vil blant annet avhenge av hvor mye som bygges ut, hvor havvinden tilknyttes nettet på land, hvilken nettløsning som benyttes, samt utviklingen i forbruk og produksjon på land. Regjeringens utgangspunkt er at nettkundene på land ikke skal bære investeringskostnaden for nettet til havs for de første prosjektene. Oppgraderinger av strømnettet på land, følger dagens regler om anleggsbidrag etter energiloven med forskrifter. Statnett skal kreve anleggsbidrag fra kunder som utløser investeringer i nettet. Investeringer i transmisjonsnettet har som oftest nyttevirkninger for flere, og det finnes derfor regler om fordeling av disse kostnadene som tar hensyn til dette. De kostnadene som ikke finansieres av anleggsbidrag, vil derfor dekkes av fellesskapet, gjennom nettleien.