Skriftleg spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:145 (2023-2024)
Innlevert: 17.10.2023
Sendt: 18.10.2023
Svart på: 23.10.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Anerkjenner statsråden at tilgangen på mindre skadelige alternativer til sigaretter er viktig for å få mange røykere til å kutte ut sigarettene, og vil dette også reflektere den norske posisjonen på internasjonale møter som COP10-møtet i november?

Grunngiving

Norge og Sverige har den desidert laveste andelen røykere i hele Europa, men streng regulering av sigaretter kan ikke være den eneste årsaken. Mange land i Europa har streng regulering av sigaretter, men likevel langt høyere andel røykere. Det er imidlertid kun Norge og Sverige som i flere tiår har hatt snus som et tilgjengelig og mindre skadelig alternativ. Det er altså grunn til å tro at den lave røykeandelen henger sammen med tilgangen på snus. I Storbritannia, der det satses aktivt på å anbefale røykere å bytte til e-sigaretter, synker andelen røykere raskt. Andelen er fortsatt betydelig høyere enn i Norge og Sverige, men langt under Europa-snittet, og synkende. Dette viser at mindre skadelige alternativer er viktig for å få bukt med de livsfarlige sigarettene.
I høst publisert FHI en studie av 1 400 norske røykere, som viste at snus var det hjelpemiddelet som økte sjansen for røykeslutt mest. Det var særlig menn og personer under 35 år som brukte snus i røykeslutt. En studie fra Institutt for tobakksstudier i Sverige viser at svenske menn har 44 prosent lavere tobakksrelatert dødelighet enn sine europeiske motparter. En undersøkelse fra FHI tidligere i år viste at 22 prosent av de gjenværende dagligrøykerne i Norge som oppgir at snus er et aktuelt alternativ. Samtidig sier 32 prosent av dem som røyker daglig, at de helt sikkert eller sannsynligvis vil bytte til e-sigaretter. Dette viser at skadereduksjon har et stort potensial overfor røykere.
I november samles medlemslandene som har ratifisert WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader til COP10-møtet (Conference of the Parties) i Panama. Tilgjengelig kunnskap viser at tilgangen på mindre skadelige alternativer (som snus, nikotinposer og e-sigaretter) spiller en betydelig rolle i å få ned antall røykere. I Norge og Sverige gjelder dette særlig snus. Det er imidlertid utbredte misoppfatninger om snus internasjonalt, og stemmer internt i WHO har tatt til orde for at forbud mot snus skal være en del av COP10-agendaen.
Ber derfor om statsråden kan bekrefte at den norske delegasjonen i Panama vil jobbe for at røykere fortsatt skal ha tilgang på mindre skadelige alternativer til sigaretter, og at den norske delegasjonen ikke vil støtte eventuelle forslag om snusforbud.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Regjeringens tobakkspolitikk er tydelig formulert i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Vi satser der på dokumentert effektive tiltak for å hindre nikotinavhengighet blant unge og et nasjonalt program for røykeslutt etter beste praksis, nemlig kombinasjon av legemidler og veiledning.
Jeg er ikke enig i at tilgangen til snus er hovedårsaken til Norges lave røyketall. Også land med forbud mot snus har kraftig redusert sin røykeandel. Jeg mener at Norges suksess skyldes en helhetlig pakke med tobakksforebyggende virkemidler, som høye tobakksavgifter, røykeforbud, reklameforbud, produktreguleringer og tobakkskampanjer.
Utfordringene har til dels endret seg de siste årene. Tobakksindustrien har lansert flere nye produkttyper og appellerer til nye brukergrupper, særlig kvinner og unge.
Det er også bekymringsfullt at bruken av snus har økt dramatisk de senere årene, særlig blant unge. Blant unge kvinner har bruken tredoblet seg på 10 år. Dette er urovekkende siden også bruk av snus medfører risiko for alvorlig helseskade, både for brukeren selv og for foster når gravide kvinner snuser. Folkehelseinstituttet har konkludert med at snusbruk blant annet øker risikoen for kreft, diabetes type 2, for å dø etter hjerteinfarkt og hjerneslag, samt at snusbruk under graviditet kan føre til lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og dødfødsel. Ny forskning viser også at nikotineksponering i ungdomsårene blant annet kan ha negative konsekvenser for hjerneutviklingen.
Når det gjelder det 10. partsmøtet til tobakkskonvensjonen, kan jeg forsikre om at den norske delegasjonens mandat vil være i tråd med regjeringens tobakksstrategi. Vårt viktigste budskap internasjonalt er at flere land bør gjennomføre tobakkskonvensjonens bestemmelser, som er basert på kunnskap om hvilke tiltak som har best effekt. Jeg vet ikke hvilke kilder representanten baserer seg på, men det er ingen forslag på agendaen til dette partsmøtet som handler om forbud mot snus.